Verdensromet er som en stor katedral
av mektige dimensjonar.
Og i den herlige tempelsal
Eit høgt halleluja tonar,
til han om har skapt båe himmel og jord.
Dei sto fram på hans veldige guddomsord.
Soler og stjerner dei syng Herrens pris.
Og kvelver fortel hans æra
Kvadet gir gjenlyd i paradis.
I songen dei med vil væra.
All skapning lovsyng hans herlege verk,
som han gjorde med allmaktshand vis og sterk.
Herren Gud nok ventar tilbeding frå deg,
du, skaparverkets si krona.
Skulle vel ei frå din vandrings veg
eit høgt halleluja tona?
Berre dei som her hylle den høge drott,
Skal i æva få bu i hans lyse slott. Trygve Bjerkrheim.
HERRE, DU VET. Herre Jesus Kristus,
kongenes konge,
du ha makt over liv og død,
du kjenner det ukjente og uforståelige,
du vet hva jeg tenker og føler innerst inne.
Rens meg, du, fra mine skjulte synder
og mine ukjente misgjerninger.
For du har sett det jeg har gjort.
Hver dag går,
og slutten på mitt liv kommer nærmere.
Mine synder øker i tall.
Du, Herre, min skaper, vet hvem jeg er.
Du vet hvor svak jeg er.
Styrk meg i min svakhet.
Når jeg har vondt, hold meg oppe.
Og jeg skal prise deg,
min herre og min Gud. Bønn fra den første kristne tid. Efraim av Syria ca.år.300
VENTE PÅ JESUS
Kor eg har venta på deg!
At du skulle
gjere inntog i livet mitt
ridande på ein stolt, kvit hest,
og drive bort
alle fiendemakter som har okkupert
mi sjels landskap.
Men du kjem
Stille
på eit esel.
Dårskapens dyr.
”Hosianna”
stivnar på tunga.
Kan det være du herre?
Kor eg har vanta på deg!
At du skulle
kome som herskar og fyrste
og løfte meg opp av det smålege.
Opna livet
for meg
som du ein gong
førte Israel gjennom havet.
Men du kjem
krypande
gjennom Via Dolorosa.
Forakta av alle.
”Krossfest”
ligg på tunga.
Kan det væra du, Herre?
Kor vi har venta på deg!
At du skulle gje framgang og posisjon
til ditt utvalde folk,
di kyrkje
til alle tider,
så det kan bli vitterleg
at det er vi som har rett.
Men du kjem Usynleg
i brød og vin
til knebøygde menneske
”Kyrie”
Kviskring på tunger.
Kan det være du, Herre?
Kor vi har venta på deg!
At du skulle
vere eit svar
på våre gåter.
At du –
på underfullt vis
skulle utfri Job,
den enno lidande.
Men du kjem
alminnelg
fødd inn i slektene.
Du er Job. Du er Jehova.
”Gloria”
På alle folks tunger!
Det nærmer seg nattetider,
nå stilner den store stad,
og festglade mennesker sover
og drømmer så sorgløst og glad.
Kun hist hvor en flokk av venner
er samlet ved Mesterens bord,
høres en lovsang å lyde
i dempede, varme ord.
Hist ved hans side Johannes
møter sin Mesters blikk,
hva var det som luet derinne,
en angst som igjennom ham gikk?
hvi satt han så stille og tyst?
Johannes med uro ham skuer,
og frykten har fylt hans bryst.
Peter ved enden av bordet
har også sin Mester kjær,
for ham er livet å leve
kun der hvor hans Mester er.
Og nå de er samlet til festen,
hans hjerte er fylt av fred —
la andre nå rikdom og ære — han har jo sin Mester med!
Men Judas er mørk og stille,
for ham synes natten så lang —
han vet at nå eter han lammet
med Jesus for siste gang.
Han sitter med senket hode,
hans øye stirrer mot jord,
kun han sitter knuget av uro den ene ved Mesterens bord.
Da taler Jesus så stille,
hans stemme er kjærlig og mild:
«Hvor hjertelig jeg har lengtet
og stundet vårt måltid til!»
Hans blikk det følger hver enkelt
med kjærlig tanke og hu —
da sier han stille til Judas:
«Min venn, hva du gjør, gjør det nu!»
Straks Judas seg reiser og iler
med hast fra vennene hen —
de andre sitter og mener
han kommer tilbake igjen.
Kun Jesu øyne ham følger,
og øyet er fylt av gråt —
han vet hvorfor Judas forlot dem —
han har jo sin Mester forrådt!
Kjære, du som sørger over savnet etter en du har mistet.
Til tross for savn og sorg er det godt å vite at den som
døde i troen på Jesus ikke har gått bort, men hjem til Gud.
Gjemt hos Gud. Nå er livet gjemt hos Gud.
Vi overgir alt til ham.
Håpet er tent i tyngste sorg.
Ingen er glemt av Gud.
Vi får hvile i Guds i fred
og sove i jodens fang.
Kristus har gjort vår grav til sin.
Alltid er vi hos Gud.
Gud, vår Far, tar vare på
et liv som er revet bort.
Kristus har gjort i stand et rom.
Før oss gikk han til Gud.
Dagen kommer, Kristi dag,
da tiden blir vasket bort.
Kristus står fram og alt blir nytt.
Døden blir knust av Gud.
Nå er liver gjemt hos Gud.
Vi overgir alt til ham.
Håpet er tent i liv og død,
ingen er glemt av Gud. Svein Ellingsen,
Høyt under himmelens stjerner lyder en lovsang i natt.
Byen har svøpt seg i mørke, som om den vernet en skatt
Gjetere våker ved bålet, lytter til englenes kor.
Høyt over Betlehems marker toner den utover jord.
Lyset har kommet til verden, født av en jomfru i natt.
Svøpt ligger barnet i krybben, skjult, som en hemmelig skatt.
Gud er blitt en av de minste. Han som er himmelens Sønn
kom som et under til jorden, kom for å høre vår bønn.
Himmelske konge, vi synger, her, ved din krybbe i natt.
Du er Guds ansikt i mørket. Du er vår dyreste skatt.
Ære til Gud i det høye! Fred over store og små!
Himmelen rører ved jorden, her, på en pute av strå. Hans Olav Mørk
Her har jeg samlet ord
fra Bibelen som handler om:
Om Guds kjærlighet og vilje.
Om Tro, Liv og Håp.
Så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.
Den som ikke elsker, har aldri kjent Gud, for Gud er kjærlighet.
(Joh.3,16. 1.Joh. 4,8.)
TROEN
Jeg tror på Gud Fader, den allmektige,
himmelens og jordens skaper.
Jeg tror på Jesus Kristus, Guds enbårne sønn, vår Herre,
som ble unnfanget ved Den hellige ånd,
født av jomfru Maria,
pint under Pontius Pilatus,
korsfestet, død og begravet,
fór ned til dødsriket,
stod opp fra de døde tredje dag,
fór opp til himmelen,
sitter ved Guds, den allmektige Faders høyre hånd,
skal derfra komme igjen for å dømme levende og døde.
Jeg tror på Den hellige ånd,
en hellig, allmenn kirke,
de helliges samfunn,
syndenes forlatelse,
legemets oppstandelse
og det evige liv.
Amen. (Den apostoliske trosbekjennelse.)
SKAPEREN
I begynnelsen
skapte Gud himmel og jord». Det er i ham vi lever, beveger oss og er til»
(1.Mos.1,1. Apg.17,28.)
FRELSEREN
Han ble såret
for våre lovbrudd, knust for våre synder. Straffen lå på ham, vi fikk fred,
ved hans sår ble vi helbredet.(Jes.53,5.)
Kom til meg,
alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. (Matt.11,28.)
ÅNDEN
Og når han kommer, skal han gå i rette med verden og vise den hva synd er, hva rettferdighet er, og hva dom er: synden er at de ikke tror på meg.» «Den som tror på meg, fra hans indre skal det, som Skriften sier, renne elver av levende vann. Dette sa han om Ånden de som trodde på ham skulle få.» (Joh.7,38-39. 16,8-9. Apg.2)
GUDS VILJE
1. Du skal ikke ha andre guder enn meg. 2. Du skal ikke misbruke Guds navn. 3. Du skal holde hviledagen hellig. 4. Du skal ære din far og din mor. 5. Du skal ikke slå i hjel. 6. Du skal ikke bryte ekteskapet. 7. Du skal ikke stjele. 8. Du skal ikke tale usant om din neste. 9. Du skal ikke begjære din nestes eiendom. 10. Du skal ikke begjære din nestes ektefelle, eller hans arbeidsfolk eller andre som hører til hos din neste.
SYND OG NÅDE
«Da bekjente jeg min synd for deg og skjulte ikke min skyld. Jeg sa: «Jeg vil bekjenne mine lovbrudd for Herren.» Og du tok bort min syndeskyld.»
«Kom, la oss gjøre opp vår sak! sier Herren. Om syndene deres er som purpur, skal de bli hvite som snø, om de er røde som skarlagen, skal de bli hvite som ull.»
(Salme 32,5. Jes1,18.)
HYRDEN
Herren er min hyrde jeg mangler ikke noe. Han lar meg ligge i grønne enger, han leder meg til vann der jeg finner hvile.
Han gir meg nytt liv Han fører meg på rettferdighets stier for sitt navns skyld.
Om jeg enn skulle vandre i dødsskyggens dal, For du er med meg. Din kjepp og din stav, de trøster meg.
Du dekker bord for meg like foran mine fiender. Du salver mitt hode med olje. Mitt beger renner over.
Bare godhet og miskunn skal følge meg alle mine dager, og jeg skal bo i Herrens hus gjennom alle tider.
Hvilens vann
VÅR FAR
Vår Far i himmelen!
La navnet ditt helliges.
La riket ditt komme.
La viljen din skje på jorden slik som i himmelen.
Gi oss i dag vårt daglige brød
Og tilgi oss vår skyld, slik også vi tilgir våre skyldnere.
Og la oss ikke komme i fristelse, men frels oss fra det onde.
For riket er ditt og makten og æren i evighet. Amen.
(Matt.6,9-13.)
HÅPET
Når jeg har gått
og gjort i stand et sted for dere, vil jeg komme tilbake og ta dere til
meg, så dere skal være der jeg er.
"Far, du har gitt meg dem, og jeg vil at de skal være der jeg er, så de får
se min herlighet, den du har gitt meg fordi du elsket meg før verdens
grunnvoll ble lagt."
(Joh.14,3. 17,24.)
«Se, Guds bolig er hos menneskene
og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem. Han skal være deres Gud. Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. For det som en gang var, er borte.»
(Åp.21,3-4.)
Jeg blir alltid hos deg, du har grepet min høyre hånd. Du leder meg med ditt råd, og siden tar du imot meg i herlighet. Når jeg er hos deg, har jeg ikke glede i noe på jorden. Om kropp og hjerte forgår, er Gud for evig mitt hjertes klippe og min del, for meg er det godt å være nær Gud.
(Fra salme 73.)
1. Ja, engang mine øyne skal se kongen i hans prakt; Tilbede i hans tempelhall Hans nåde og hans makt. I et krystallklart hav av lys Forsvinner tidens natt og gys,
Forvandlet blir hver gåte her Til lovsangsjubel der.
2. Og salighetens tonevell Skal bruse som et hav, Som sus av skog en sommerkveld Når himlen er som rav. Og gjenfødt all naturen er, Og ingen skygge faller mer. Og alt av skjønt mitt øye så, Ny glans og glød vil få.
3. Men skjønnest er det dog å se Guds Lam så underbart, Med merkene fra korsets tre Av seirens glans forklart. Og dette lys er mer enn sol; Det er Guds gylne nådestol,
Og støvts drakt som her meg bandt, Blir klart som diamant.
4. Så er jeg frelst, så er jeg fri, Så har jeg vunnet frem. Så er min strid med ett forbi, Så er jeg i mitt hjem. Det hjem min frelser lovet har. Hver den som korset med ham bar, Guds paradis, vårt rette hjem, Det ny Jerusalem
