Kategoriarkiv: Forkynnelse

OM PREDIKANTEN OG PREKENEN   l

Taleren 2

                                             Selvinnsikt. Selvangivelse
Prekenen er et stykke selvavsløring. Det er et stort problem dersom predikanten
ikke har selvinnsikt. Eller fortrenger håp, lengsler og truende faktorer i eget sinn.
Det kan slå ut i mange uheldige former: Frustrasjon og aggresjon mot mennesker, familier, forsamlingen, i prekenen og i omgangen med andre.

Egen uro og egen lengsel kan være et gode i forkynnelsen: Den som selv ikke bærer på en uro, kan heller ikke sette andre i bevegelse.

                                                Fire predikanttyper:
1. Den uselvstendig.
Skaper avstand tll tilhørerne 

2. Sjelesørgeren 
– Har stor empati. Varm forkynner av Guds kjærlighet. Søker personlig vennskap.

3. Tradisjonsvokteren.
– «Gud er ordens Gud» Autoritær.

4. Skuespilleren.
– Medrivende, begeistrer.

Ingen er rendyrket det ene eller det andre, men en blanding av flere, hvor kanskje en typebetegnelse passer best.

                                         Forkynnelsens mål.
Forkynnelsen har som sitt fremste mål å gjøre Gud stor for tilhørerne. Stor i sin kjærlighet, stor i sin hellighet, stor i sin nåde.

Å makte spennet mellom det høye kravet (målet) og de realistiske vilkår er stor visdom.

“Min beste preken
har jeg enda ikke
holdt.”

                                      <<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<

PRESTEN

Fra prestens ordinasjon i Den norske kirke.
Etter skriftlesing og ordinasjonstalen av biskopen kommer:

                                       Formaning og avleggelse av løfte
Du har hørt Guds ord om tjenesten, dens krav og dens løfter, hvor rik den er på herlighet, og hvor nødvendig den er for Guds kirke på jorden. Når Herren nå betror deg prestetjenesten i vår kirke, pålegger og formaner jeg deg
– at du forkynner Guds ord klart og rent, som det er gitt oss i Den hellige skrift, og som vår kirke vitner om det i sin bekjennelse, og forvalter de hellige sakramenter etter Kristi innstiftelse og vår kirkes orden,

at du i sjelesorg og skriftemål drar omsorg for hvert enkelt menneske og bærer dem fram for Gud i bønn og påkallelse med takk,
at du trofast veileder og formaner til sann omvendelse, levende tro på Kristus og et hellig liv i kjærlighet til Gud og nesten,
-At du selv av hjertet legger vinn på å leve etter Guds ord, og i studium og bønn trenger dypere inn i de hellige skrifter og den kristne tros sannheter.

                                               Presten spørres så:
Lover du for Guds åsyn og i denne menighets nærvær at du vil gjøre dette med troskap, ved den nåde Gud vil gi deg?
Presten svarer Ja.
gi meg hånden på det.

                                                            Løftet
Presten bekrefter så sitt løfte med håndslag til biskopen.
– Under håndspåleggelse og bønn vil vi overgi deg til Gud, og be om at han ved sin Ånd må hellige og utruste deg til tjeneste.

                                                            Bønn
Biskopen og de som assisterer, legger så hånden på ordinantens hode og ber for presten.

PS. Presten blir ikke prest før denne ordinasjonen er til ende.

SLIK VAR DET

Da jeg som ganske ung begynte som / emisær, Det var tittelen. den ble siden endret til forkynner.
Som ansatt i Indremisjonsselskapet måtte jeg forholde meg til instruksen som du ser her.
INSTRUKS FOR EMISÆRER.
Ustedt av hovedstyrer for
Det norske Lutherske Indremisjonsselskap.

                                                                        01.
Indremisjonens emisærer er kaldt og utsendt for som evangeliets budbærer i Norge å vinne sjeler for Gud, oppbygge og fremme et enig og godt samfunnsliv mellom de troende, og oppmuntre vennene på stedet til å ta de forskjellige nådegaver i bruk
                                                                       02.
Under sin virksomhet på ethvert sted skal emisæren virke i nær tilknytning til og forståelse med de lendende innen stedets indremisjonsforening. Særlig må han huske dette når Gud sender vekkelse ved hans forkynnelse: Han er ikke sendt for å samle om sin person, men til det kristensamfunn som er på stedet. Alene på denne måte vil virksomheten få blivende frukter, og ikke falde sammen, når han forlater stedet:
                                                                       03.
Emisæren må alltid erindre at han som en Guds tjener står til ansvar for benyttelsen av sin tid.
Først og fremst må han ta seg nødvendig tid til å pleie sitt personlige liv med Gud, så han alltid lever av og ved Guds nåde. Uten dette blir han ingen rett arbeider i Herrens vingård! Dernest må han også ta seg nødvendig tid til forberedelse i bønn og betraktning av Guds ord foran hvert møte.

Emisæren bør også ved siden av forkynnelsen skaffe seg tid til husbesøk og sykebesøk. Herved vil også hans forkynnelse vitne ved den kontakt han kommer i med levende mennesker.
                                                                       04.
Emisæren skal også efter evne styrke indremisjonsorganisasjonen. Han må i den hensikt søke at få dannet nye indremisjonsforeninger hvor ingen er. – Han må dog ikke danne foreninger uten at det er forutsetninger for det i en troende flok på stedetNye foreninger meldes straks til sekretæren.
Det bør heller ikke glemmes at emisæren skal arbeide for utbredelsen aå”For Fattig og Rik”, og interessere seg for selskapets øvrige virksomhetsgrener.
                                                                    05.
Det bør alltid erindres å unngå alt som kan splitte og ødelegge enheten i Guds menighet. Hold fred med alle så vidt det står til dere! Tal ikke nedsettende om andre missioner!
                                                                   06.
Det ventes at emisæren under sin ferd blant folket legger for dagen det hellige alvor, der er like langt fra trykkende tristhet som fra et lett vesen.
De er Kristi sendebud og indremisjonens representanter. De er, for deres egen personlige del, kalte med et hellig kall. Utbe dere på kne det sinnelag som er gjennomtrengt av hellighet. Vær begeistrede vitner for Kristus og varmhjertede talsmenn for den sak som er dere betrodd, men la begeistringen være forenet med et hellig klarsyn og hellig edruelighet og la deres nidkjærhet være tjener for en av Guds ånd ledet og opplyst forstand!
                                                                       07.
Når emisærene kommer i husene som gjester, bør de, når den dertil passende tid er kommet, spørre om husbondsfolket ønsker at de skal holde andakt for husets folk for så vidt de ikke blir oppfordret til det.
                                                                       08.
Emisæren må omhyggelig søke å unngå alt som er, eller kan ha skinn av fordringsfullhet med hensyn til mat og drikke eller med hensyn til soverom og sengested.
Ta med takk imot det som bys dere, spis den mat som settes fram for dere og rynk ikke på nesen til den seng som anvises dere. Kan dere ikke gjøre dette, så slutt med at være emisær og velg heller en annen stilling som ikke setter dere på slike pprøver.
Evangeliet og emisærvirksomheten er stundom kommet i vanry, fordi emisæren holt seg for god til at dele kår med dem, til hvem han var sendt med evangeliet om menneskesønnen, som ikke hadde det, hvortil han kunne lene sitt hode. Trekk ikke unødvendige veksler på folks gjestfrihet!
                                                                         09.
Ha ingen flotte vaner, men vær et eksempel for andre ved å vise orden, renslighet og nøkternhet så vel i deres påkledning som i deres ferd forøvrig. Vær i all deres ferd i overensstemmelse med deres kall.
                                                                        10.
Emisæren har å rette seg etter hovedstyrets bestemmelser og følge den rute som sekretæren måtte legge for ham.
                                                                        11.
For alle reiseutgifter må fremlegges spesifiserte regninger over skyss og diett
Minst to ganger i måneden bør emisæren ved brev underrette sitt styre om arbeidets gang samt alt som kan være av betydning for gjærningen. Hver måned avlegger han rapport for virksomheten til sekretæren. I tilfelle han er overlatt til en krets sendes en lignende rapport til kretsformannen.
                                                                         12.
For alle reiseutgifter må fremlegges spesifiserte regninger over skyss og diett.
                                                                         13.
Det må føres nøyaktig regnskap så vel som over innkomne som utlagte penger. For alle mottatte beløp kvitteres i de trykte kvitteringsbøker. Beløpene må innføres med angivelse av persons – og stedsnavn.
                                                    Gud er ordens Gud