OM PREDIKANTEN OG PREKENEN l
Selvinnsikt. Selvangivelse
Prekenen er et stykke selvavsløring. Det er et stort problem dersom predikanten
ikke har selvinnsikt. Eller fortrenger håp, lengsler og truende faktorer i eget sinn.
Det kan slå ut i mange uheldige former: Frustrasjon og aggresjon mot mennesker, familier, forsamlingen, i prekenen og i omgangen med andre.
Egen uro og egen lengsel kan være et gode i forkynnelsen: Den som selv ikke bærer på en uro, kan heller ikke sette andre i bevegelse.
Fire predikanttyper:
1. Den uselvstendig.
Skaper avstand tll tilhørerne
2. Sjelesørgeren
– Har stor empati. Varm forkynner av Guds kjærlighet. Søker personlig vennskap.
3. Tradisjonsvokteren.
– «Gud er ordens Gud» Autoritær.
4. Skuespilleren.
– Medrivende, begeistrer.
Ingen er rendyrket det ene eller det andre, men en blanding av flere, hvor kanskje en typebetegnelse passer best.
Forkynnelsens mål.
Forkynnelsen har som sitt fremste mål å gjøre Gud stor for tilhørerne. Stor i sin kjærlighet, stor i sin hellighet, stor i sin nåde.
Å makte spennet mellom det høye kravet (målet) og de realistiske vilkår er stor visdom.
«Min beste preken
har jeg enda ikke
holdt.»
<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<
PRESTEN
Fra prestens ordinasjon i Den norske kirke.
Etter skriftlesing og ordinasjonstalen av biskopen kommer:
Formaning og avleggelse av løfte
Du har hørt Guds ord om tjenesten, dens krav og dens løfter, hvor rik den er på herlighet, og hvor nødvendig den er for Guds kirke på jorden. Når Herren nå betror deg prestetjenesten i vår kirke, pålegger og formaner jeg deg
– at du forkynner Guds ord klart og rent, som det er gitt oss i Den hellige skrift, og som vår kirke vitner om det i sin bekjennelse, og forvalter de hellige sakramenter etter Kristi innstiftelse og vår kirkes orden,
–at du i sjelesorg og skriftemål drar omsorg for hvert enkelt menneske og bærer dem fram for Gud i bønn og påkallelse med takk,
– at du trofast veileder og formaner til sann omvendelse, levende tro på Kristus og et hellig liv i kjærlighet til Gud og nesten,
-At du selv av hjertet legger vinn på å leve etter Guds ord, og i studium og bønn trenger dypere inn i de hellige skrifter og den kristne tros sannheter.
Presten spørres så:
– Lover du for Guds åsyn og i denne menighets nærvær at du vil gjøre dette med troskap, ved den nåde Gud vil gi deg?
– Presten svarer Ja.
– Så gi meg hånden på det.
Løftet
Presten bekrefter så sitt løfte med håndslag til biskopen.
– Under håndspåleggelse og bønn vil vi overgi deg til Gud, og be om at han ved sin Ånd må hellige og utruste deg til tjeneste.
Bønn
Biskopen og de som assisterer, legger så hånden på ordinantens hode og ber for presten.
PS. Presten blir ikke prest før denne ordinasjonen er til ende.
