Eg ser deg, Gud, i kvar ein blom som tirer / I fagre fargar mellom stein og strå./ Som alle opp mot sol og himmel stirer / Med hjarte smil som barneaugo små.
Eg ser deg, Gud, i kvar ein bekk som skummar / I kvite fossar mellom knaus og koll / Og kler si brudeskaut den unge sumar / Og syng sit liv utover vang og voll.
Eg ser deg, Gud, i kvar den tind som syner / Eit bilet av din stordom og din glans./ Når soli honom med sin gullkrans kryner / Og snøen bind av sylv sin glitrekrans.
Eg ser deg. Gud, i alt det liv som yrer / Kring jordi all og høgt i stjernesveim./ Eg ser kor vel du skipar alt og styrer / Som kjærleg Fader i ein barneheim.
Eg ser deg, Gud, og i mitt auga skjelver / Ei gledeståre, for du haross kjær,/ Og over oss så fager himmel kvelver / Og gav til heim oss slik i fager verd. Johannes Barstad. (Sangboka 308)
«Far, timen er kommet. Herliggjør din Sønn, så Sønnen kan herliggjøre deg.For du har gitt ham makt over alle mennesker, for at han skal gi evig liv til alle som du har gitt ham.Og dette er det evige liv, at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og ham du har sendt, Jesus Kristus.Jeg herliggjorde deg på jorden da jeg fullførte den gjerning du ga meg å gjøre.Far, gi meg nå din herlighet, den herligheten som jeg hadde hos deg før verden ble til. Jesus i Joh..17,1f
Hellige ønsker. Herre! gi meg det stille, det ofrende sinn: Å bortviske tårer fra sørgendes kinn, Å tale ditt trøstende ord til en trett, Å virke å be for de fattiges rett.
Fra lathet og hovmod meg Herre, befri, fra usaltet tale, og tomt hykleri, fra urene stier, fra mismot og frykt, Å Herre gå med meg, da vandrer jeg trygt. Ukjent
Jesus, frelser, los du meg
dit hvor stormen raser ei!
Før mitt lille livsskip frem
til de frelste sjelers hjem!
Mot dets kyster speider jeg,
Jesus, Frelser, los du meg!
Kjære Frelser, los du meg!
Du må finne kurs og lei.
Ville motgangsbølgers hær
bruser mellom skjulte skjær.
Men jeg er Så trygg hos deg,
Jesus, Frelser, los du meg!
Som en mor gir barnet trøst.
Du kan stille stormens røst.
Havets hersker, med et ord
binder du hver bølgje stor,
Vind og hav må lyde deg,
Jesus, Frelser, los du meg.
Når på livets bølgehav siste storm skal rides av, når det siste brenning slår før den gode havn Jeg når, Jesus, Frelser, styrk du meg med din røst: jeg loser deg! Edvard Hopper (Sangboken 448)
I en natt så klar og kald
av en ung og tapper mor,
i en krybbe i en stall
fødtes håpet til vår jord.
Så umerkelig, så stille,
byens gater helt forlatt.
Ingen opptog for den lille,
Iyset kom en vinternatt.
Gjeterne satt rundt sin grue,
skremtes opp av lys og lyd.
Himlen sto i veldig lue,
engler sang om fred med fryd:
Ikke frykt, vær ikke redde,
Gud er kommet til vår jord.
Nå i natt var det det skjedde.
Gå til barnet og hans mor.
I det stille, til de små,
bringer Jesus håp og fred.
Fra sin himmel til oss ned.
Julenatt med lys og glede
minner oss om Gud som kom.
Evig er han her til stede.
Nå står grav og krybbe tom.
MINE HENDER jeg stod der med hendene fulle
Fulle av mange ting
De lyste og skinte for meg
Som perler i gyllen ring.
Men Herren ved hendene rørte
Jeg naglegapene så
Og spredt for min Herres føtter
Alle skattene lå.
«Tomme hender,» sa han
«Tomme hender må den ha
som skal gjøre min gjerning».
Jeg stod der med smussige hender
Hårde av livets tak
Og smittet ble ofte det arbeid
Jeg gjorde fra dag til dag.
Men Herren ved hendene rørte
Se hans var røde av blod!
Med undring jeg så at smusset
Mine hender forlot.
«Rene hender,» sa han
«Rene hender må den ha
som skal gjøre mitt arbeid.»
Jeg stod der med rastløse hender
Brennende etter lønn.
Dirrende var de av hastverk
Kun skjelden foldet i bønn.
Men Herren ved hendene rørte
Og hans var fulle av fred.
Og stille og rolig ble hånden
Som dirret feberhet.
«Stille hender,» sa han
«Stille hender må den ha
som skal gå mine veier.»
Jeg stod der med dristige hender
Syntes jeg var så sterk
Kun for meg selv jeg levde
Og gjorde mitt eget verk.
Men Jesus ved hendene rørte
Da falmet min æres krans.
Og siden jeg eide kun styrke
Når hånden hvilte i hans.
«Dine hender,» sa han
«Dine hender hvile her
for da gjøres min gjerning»
Du møtte meg i sorgen, i tåken gikk jeg inn. Da kom du meg i møte, la kinnet mot mitt kinn.
Du møtte meg i gleden der engen buktet seg og sang med meg i solen blant blå forglemmegei.
Du møtte meg i smerten, jeg gikk en tornet vei. Men gjennom tornekrattet kon du og hentet meg.
Du er mitt liv, min glede, min trøst på tornet vei. Umistelige Jesus, du gjennomstrømmer meg. Berit Flak.
Her har jeg samlet ord
fra Bibelen som handler om:
Om Guds kjærlighet og vilje.
Om Tro, Liv og Håp.
Så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.
Den som ikke elsker, har aldri kjent Gud, for Gud er kjærlighet.
(Joh.3,16. 1.Joh. 4,8.)
TROEN
Jeg tror på Gud Fader, den allmektige,
himmelens og jordens skaper.
Jeg tror på Jesus Kristus, Guds enbårne sønn, vår Herre,
som ble unnfanget ved Den hellige ånd,
født av jomfru Maria,
pint under Pontius Pilatus,
korsfestet, død og begravet,
fór ned til dødsriket,
stod opp fra de døde tredje dag,
fór opp til himmelen,
sitter ved Guds, den allmektige Faders høyre hånd,
skal derfra komme igjen for å dømme levende og døde.
Jeg tror på Den hellige ånd,
en hellig, allmenn kirke,
de helliges samfunn,
syndenes forlatelse,
legemets oppstandelse
og det evige liv.
Amen. (Den apostoliske trosbekjennelse.)
SKAPEREN
I begynnelsen
skapte Gud himmel og jord». Det er i ham vi lever, beveger oss og er til»
(1.Mos.1,1. Apg.17,28.)
FRELSEREN
Han ble såret
for våre lovbrudd, knust for våre synder. Straffen lå på ham, vi fikk fred,
ved hans sår ble vi helbredet.(Jes.53,5.)
Kom til meg,
alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. (Matt.11,28.)
ÅNDEN
Og når han kommer, skal han gå i rette med verden og vise den hva synd er, hva rettferdighet er, og hva dom er: synden er at de ikke tror på meg.» «Den som tror på meg, fra hans indre skal det, som Skriften sier, renne elver av levende vann. Dette sa han om Ånden de som trodde på ham skulle få.» (Joh.7,38-39. 16,8-9. Apg.2)
GUDS VILJE
1. Du skal ikke ha andre guder enn meg. 2. Du skal ikke misbruke Guds navn. 3. Du skal holde hviledagen hellig. 4. Du skal ære din far og din mor. 5. Du skal ikke slå i hjel. 6. Du skal ikke bryte ekteskapet. 7. Du skal ikke stjele. 8. Du skal ikke tale usant om din neste. 9. Du skal ikke begjære din nestes eiendom. 10. Du skal ikke begjære din nestes ektefelle, eller hans arbeidsfolk eller andre som hører til hos din neste.
SYND OG NÅDE
«Da bekjente jeg min synd for deg og skjulte ikke min skyld. Jeg sa: «Jeg vil bekjenne mine lovbrudd for Herren.» Og du tok bort min syndeskyld.»
«Kom, la oss gjøre opp vår sak! sier Herren. Om syndene deres er som purpur, skal de bli hvite som snø, om de er røde som skarlagen, skal de bli hvite som ull.»
(Salme 32,5. Jes1,18.)
HYRDEN
Herren er min hyrde jeg mangler ikke noe. Han lar meg ligge i grønne enger, han leder meg til vann der jeg finner hvile.
Han gir meg nytt liv Han fører meg på rettferdighets stier for sitt navns skyld.
Om jeg enn skulle vandre i dødsskyggens dal, For du er med meg. Din kjepp og din stav, de trøster meg.
Du dekker bord for meg like foran mine fiender. Du salver mitt hode med olje. Mitt beger renner over.
Bare godhet og miskunn skal følge meg alle mine dager, og jeg skal bo i Herrens hus gjennom alle tider.
Hvilens vann
VÅR FAR
Vår Far i himmelen!
La navnet ditt helliges.
La riket ditt komme.
La viljen din skje på jorden slik som i himmelen.
Gi oss i dag vårt daglige brød
Og tilgi oss vår skyld, slik også vi tilgir våre skyldnere.
Og la oss ikke komme i fristelse, men frels oss fra det onde.
For riket er ditt og makten og æren i evighet. Amen.
(Matt.6,9-13.)
HÅPET
Når jeg har gått
og gjort i stand et sted for dere, vil jeg komme tilbake og ta dere til
meg, så dere skal være der jeg er.
"Far, du har gitt meg dem, og jeg vil at de skal være der jeg er, så de får
se min herlighet, den du har gitt meg fordi du elsket meg før verdens
grunnvoll ble lagt."
(Joh.14,3. 17,24.)
«Se, Guds bolig er hos menneskene
og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem. Han skal være deres Gud. Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. For det som en gang var, er borte.»
(Åp.21,3-4.)
Jeg blir alltid hos deg, du har grepet min høyre hånd. Du leder meg med ditt råd, og siden tar du imot meg i herlighet. Når jeg er hos deg, har jeg ikke glede i noe på jorden. Om kropp og hjerte forgår, er Gud for evig mitt hjertes klippe og min del, for meg er det godt å være nær Gud.
(Fra salme 73.)
1. Ja, engang mine øyne skal se kongen i hans prakt; Tilbede i hans tempelhall Hans nåde og hans makt. I et krystallklart hav av lys Forsvinner tidens natt og gys,
Forvandlet blir hver gåte her Til lovsangsjubel der.
2. Og salighetens tonevell Skal bruse som et hav, Som sus av skog en sommerkveld Når himlen er som rav. Og gjenfødt all naturen er, Og ingen skygge faller mer. Og alt av skjønt mitt øye så, Ny glans og glød vil få.
3. Men skjønnest er det dog å se Guds Lam så underbart, Med merkene fra korsets tre Av seirens glans forklart. Og dette lys er mer enn sol; Det er Guds gylne nådestol,
Og støvts drakt som her meg bandt, Blir klart som diamant.
4. Så er jeg frelst, så er jeg fri, Så har jeg vunnet frem. Så er min strid med ett forbi, Så er jeg i mitt hjem. Det hjem min frelser lovet har. Hver den som korset med ham bar, Guds paradis, vårt rette hjem, Det ny Jerusalem
