Kategoriarkiv: Dikt

    DØV OG BLIND?
Gi meg et livstegn Gud.
Jeg har ventet så lenge.
Rundt meg larmer det,
Men din røst kan jeg ikke høre.
Er jeg døv for deg?
Forbi mine øyne passerer bilder
I en uopphørlig strøm
men jeg ser deg ikke.
Er jeg blind?
Gi meg et livstegn, Gud.
Hallquist

                 VENTE
Kor eg har venta på deg!
At du skulle
gjere inntog i livet mitt
ridande på ein stolt, kvit hest,
og drive bort
alle fiendemakter som har okkupert
mi sjels landskap.
Men du kjem
Stille
på eit esel.
Dårskapens dyr.
”Hosianna”
stivnar på tunga.
Kan det være du herre?

Kor eg har vanta på deg!
At du skulle
kome som herskar og fyrste
og løfte meg opp av det smålege.
Opna livet
for meg
som du ein gong
førte Israel gjennom havet.

Men du kjem
krypande
gjennom Via Dolorosa.
Forakta av alle.
”Krossfest”
ligg på tunga.
Kan det væra du, Herre?

Kor vi har venta på deg!
At du skulle gje framgang og posisjon
til ditt utvalde folk,
di kyrkje
til alle tider,
så det kan bli vitterleg
at det er vi som har rett.

Men du kjem
Usynleg
i brød og vin
til knebøygde menneske
”Kyrie”
Kviskring på tunger.
Kan det være du, Herre?

Kor vi har venta på deg!
At du skulle
vere eit svar
på våre gåter.
At du –
skulle utfri Job,
den enno lidande.

Men du kjem
alminnelg
fødd inn i slektene.
Du er Job. Du er Jehova.
”Gloria”
På alle folks tunger!
Ja, det er du, Herre!
Ukjent

JESUS OG MEG
Du møtte meg i sorgen,
i tåken gikk jeg inn.
Da kom du meg i møte,
la kinnet mot mitt kinn.

Du møtte meg i gleden
der engen buktet seg
og sang med meg i solen
blant blå forglemmegei.

Du møtte meg i smerten,
jeg gikk en tornet vei.
Men gjennom tornekrattet
kon du og hentet meg.

Du er mitt liv, min glede,
min trøst på tornet vei.
Umistelige Jesus,
du gjennomstrømmer meg.
Berit Flak.

          GUDS KJÆRLIGHET

Guds kjærlighet er langt, langt større
Enn penn og tunge tolke kan.
Den når høyt over himlens stjerner
Og ned til dødens mørke land.
Så dypt vi falt, den sonet alt,
Da Jesus døden led.
Sitt fangne barn i syndens garn
Gud frelste og gav fred.

Om alle hav med blekk ble fylte,
Var himmelens hvelv av pergament,
Og var en penn hvert strå på jorden,
Hver mann med skrivekunsten kjent.
Å skildre rett Guds kjærlighet
Vil tømme alle hav
Og himmelens hvelv fra bryn til bryn,
Ei plass til skriften gav.

DU MØTTE MEG

Du møtte meg i sorgen,
i tåken gikk jeg inn.
Da kom du meg i møte,
la kinnet mot mitt kinn.

Du møtte meg i gleden
der engen buktet seg
og sang med meg i solen
blant blå forglemmegei.

Du møtte meg i smerten,
jeg gikk en tornet vei.
Men gjennom tornekrattet
kon du og hentet meg.

Du er mitt liv, min glede,
min trøst på tornet vei.
Umistelige Jesus,
du gjennomstrømmer meg.
Berit Flak.

Vi ser deg Herre Jesus som en av jordens små.
Din fødsel er et under vi aldri kan forstå.
Men i et evig lovsangskor forenes alle slekter.
Vi ser deg barn og tror.

Vår byrde vil du bære og ta vår tyngste vakt.
Du skal beseire mørket med kjærlighetens makt.
Vi åpner oss for gledens ord!
Vi ser deg barn, og hører Guds hjerteslag på jord.

Ditt komme Herre Jesus, forvandler jordens natt.
Og bringer lys til mange som føler seg forlatt.
Hjelp oss å gå i dine spor!
La verden se din godhet igjennom dem som tror!

Soloppgang 1HAN KOMMER
En gammel sang om Jesu gjenkomst.

I den stille klare morgen, som når dagen travlest er,
og ved soleglad, ved kveldens milde vind.
I den tause midnattstime og i morgenlysets skjær
Jeg vil lytte etter lyden av hans trinn

Jeg har hørt hans trette trinn på Galileas fjell og vang
og ved Kedron* da han gikk i hagen inn
Sett ham sorgbetynget vandre opp til Golgata sin gang
og hørt sorgen under lyden av hans trinn.

Se han kommer, han som alle tiders floker løse kan,
fredens morgen uten skyer bryter inn.
Ja, han kommer, o min sjel, og setter alle ting i stand,
Jeg vil lytte etter lyden av hans trinn.
*Kedron, dalføre mellom Øst-Jerusalem og oljeberget.
Se Joh18,1.

I Guds hånd 1

                                                          I GUDS HÅND

Jeg legger i dine barmhjertige hender
min fortid med alt som har skjedd til i dag
Du ser mine feiltrinn til stadighet vender
seg mot meg og gjør meg mismodig og svak.

Jeg legger i dine velsignede hender
det nuet jeg lever i akkurat nå.
Din styrke er nok for den svakhet jeg kjenner
i kraften fra deg kan jeg tryggere gå.

Jeg legger i dine allmektige hender
min fremtid med alt det som ennå er gjemt.
Jeg hviler i ordet at alt du meg sender
det har du i kjærlighet forut bestemt.

Så har jeg min fortid, min nåtid og fremtid
fortrøstningsfullt lagt i din frelsende hånd.
Hele mitt alt og mitt liv ligger gjemt i
evighetsløftet om liv, sjel og ånd.
Ukjent