Kategoriarkiv: Dikt

  I HERRENS HENDER
1: Jeg er i Herrens hender
når dagen gryr i øst.
Hver morgen han meg sender
sitt ord med lys og trøst.
Hva dagen meg vil bringe
av glede og av savn,
jeg kan på bønnens vinge
få kraft i Jesu navn.
2: Jeg er i Herrens hender
i alt som med meg skjer.
I smil og gråt jeg kjenner
at Herren er meg nær.
Om jeg i dype daler
må gå den tunge vei,
fra himlens høye saler
hans øye følger meg.
3: Jeg er i Herrens hender
når dødens bud meg når.
Mens lyset stilt nedbrenner,
fra ham jeg hilsen får.
Han gir meg stav i hånde,
han gir meg trøst i sinn,
og glemt er ve og vånde
på vei til himlen inn.

Erling Tobiassen 1932.

ib

JESUS,
i det konkrete, midt i livet,
står du og kaller på meg.
Du kaller meg til
å forlate min <<egenvei»>
og i stedet gå jesusveien.
Det koster,
og du ser at min motstand
til tider er stor.
Men jeg vil følge deg,
leve nær deg.
Vend min motstand
til et JA!
«Den som finner sitt liv, skal miste det.
Men den som mister sitt liv for min
skyld, skal finne det.»
Matteus 10,39
Fra Ulla Kâll i sin bok
“Med tomme hender.”

   TUNGE TIMER

Mine døde timer
Bærer jeg til deg,
gjennom tørst og tomhet
skal jeg finne vei.

Se de skjulte smerter,
netter uten navn,
angstens bitre timer
fylt av ordløs savn.

Løft dem inn i lyet,
gi min uro navn,
la ditt ord, din nærhet
fylle dine savn.

Mine døde timer
bærer jeg til deg,
inntil de i lyset
stille åpner seg.
Svein Ellingsen.

Himmellys 4.

            JESUS

Du møtte meg i sorgen,
i tåken gikk jeg inn.
Da kom du meg i møte,
la kinnet mot mitt kinn.

Du møtte meg i gleden
der engen buktet seg
og sang med meg i solen
blant blå forglemmegei.

Du møtte meg i smerten,
jeg gikk en tornet vei.
Men gjennom tornekrattet
kon du og hentet meg.

Du er mitt liv, min glede,
min trøst på tornet vei.
Umistelige Jesus,
du gjennomstrømmer meg.
Berit Flak.
Lys i kransen

 

VERDENSROMMET 

Verdensrommet er som ein stor katedral.
lav mektige dimensjonar.
Og i den herlige tempelsal
Eit høgt halleluja tonar,
til han om har skapt båe himmel og jord.
Dei sto fram på hans veldige guddomsord.

Soler og stjerner dei syng Herrens pris.
Og kvelver fortel hans æra
Kvadet gir gjenlyd i paradis.
I songen dei med vil væra.
All skapning lovsyng hans herlege verk,
som han gjorde med allmaktshand vis og sterk.

Herren Gud nok ventar tilbeding frå deg,
du, skaparverkets si krona.
Skulle vel ei frå din vandrings veg
eit høgt halleluja tona?
Berre dei som her hylle den høge drott,
Skal i æva få bu i hans lyse slott.
Trygve Bjerkrheim.

 

 

 

 

 

 

 EIT TAKKSAMT HJARTA

Du som har gjeve oss så mykje:
gjev oss endå ein ting; eit takksamt
hjerta. Ikkje eit hjarta som takkar
når det passar meg, som om di
velsigning hadde magre dagar;
men i eit hjarta som pulserer
i lovprising til deg.
Georg Herbert. (1593-1633.

                     NÅDE
Det var derfor Jesus døde,
for å hjelpe meg å gå
ung og uredd gjennom livet
helt til mørket faller på.

Det var derfor Jesus døde,
for å vise meg en vei
til hans sønderknuste hjerte.
Gråtende han tilgav meg.

Alltid har jeg greid å feile,
snudd meg vekk ifra hans ord.
Men han hang der tungt på korset
tynget av all synd på jord.

Samlet den og tok den med seg
så hans ømme hjerte brast.
Sloss mot alle onde makte
for å sone for min last.

Det var derfor Jesus døde,
for å gjøre meg så fri
at det jubler i mitt hjerte:
«Jeg skal hans for evig bli.»
Berit Flak
Kors 8

        INN I HIMMELEN
Det er tidlig påskedags morgen,
jeg står ute ved åpent hav.
Går så opp imot kirkegården,
står og stille betrakter en grav.

Når den siste brenning skal brytes
mot mitt egen nedbrutte sinn
går jeg mot forløsningens morgen
og jeg løftes i himmelen.
Berit Flak

Påskeliljer 5

                  VENTE

Kor eg har venta på deg!
At du skulle
gjere inntog i livet mitt
ridande på ein stolt, kvit hest,
og drive bort
alle fiendemakter som har okkupert
mi sjels landskap.

Men du kjem
Stille
på eit esel.
Dårskapens dyr.
”Hosianna”
stivnar på tunga.
Kan det være du herre?

Kor eg har vanta på deg!
At du skulle
kome som herskar og fyrste
og løfte meg opp av det smålege.
Opna livet
for meg
som du ein gong
førte Israel gjennom havet.

Men du kjem
krypande
gjennom Via Dolorosa.
Forakta av alle.
”Krossfest”
ligg på tunga.
Kan det væra du, Herre?

Kor vi har venta på deg!
At du skulle gje framgang og posisjon
til ditt utvalde folk,
di kyrkje
til alle tider,
så det kan bli vitterleg
at det er vi som har rett.

Men du kjem
Usynleg
i brød og vin
til knebøygde mennesk
”Kyrie”
Kviskring på tunger.
Kan det være du, Herre?

Kor vi har venta på deg!
At du skulle
vere eit svar
på våre gåter.
At du –
på underfullt vis
skulle utfri Job,
den enno lidande.

Men du kjem
alminnelg
fødd inn i slektene.
Du er Job. Du er Jehova.
”Gloria”
På alle folks tunger!
Ja, det er du, Herre!
Ukjent