MINE HENDER
jeg stod der med hendene fulle
Fulle av mange ting
De lyste og skinte for meg
Som perler i gyllen ring.
Men Herren ved hendene rørte
Jeg naglegapene så
Og spredt for min Herres føtter
Alle skattene lå.
«Tomme hender,» sa han
«Tomme hender må den ha
som skal gjøre min gjerning».

Jeg stod der med smussige hender
Hårde av livets tak
Og smittet ble ofte det arbeid
Jeg gjorde fra dag til dag.
Men Herren ved hendene rørte
Se hans var røde av blod!
Med undring jeg så at smusset
Mine hender forlot.
«Rene hender,» sa han
«Rene hender må den ha
som skal gjøre mitt arbeid.»

Jeg stod der med rastløse hender
Brennende etter lønn.
Dirrende var de av hastverk
Kun skjelden foldet i bønn.
Men Herren ved hendene rørte
Og hans var fulle av fred.
Og stille og rolig ble hånden
Som dirret feberhet.
«Stille hender,» sa han
«Stille hender må den ha
som skal gå mine veier.»

Jeg stod der med dristige hender
Syntes jeg var så sterk
Kun for meg selv jeg levde
Og gjorde mitt eget verk.
Men Jesus ved hendene rørte
Da falmet min æres krans.
Og siden jeg eide kun styrke
Når hånden hvilte i hans.
«Dine hender,» sa han
«Dine hender hvile her
for da gjøres min gjerning»

Ida Berthelsen 1905.