Når jeg ser hvordan du Jesus, Guds sønn, ble hånet i Yppersteprestens gård, blir jeg harm, men ønsker likevel å gjøre som du, slik din apostel Peter skriver: «Han svarte ikke med hån når han ble hånt, han truet ikke når han led, men overlot sin sak til ham som dømmer rettferdig» (1.Pet.2,23.)
Når din bøyde rygg blir pisket til blods, var det for at jeg skulle gå rakrygget gjennom livet. Gå i tro på at du tilgir mine synder, og gir meg kraft og mot til å leve.
Når du ble kronet med torner, var det for at jeg en gang skal få livets krone.
Når du ble dømt til døden, var det for at jeg skal frikjennes når du kommer igjen for å dømme levende og døde.
Du bar korsets byrde for at jeg skal få komme til deg med mine byrder å få hvile når jeg bærer.
Når du bar all min syndeskyld fram for Gud og ble forlatt, var det fordi jeg aldri, i gode og onde dager, og i all evighet, skal bli forlatt av Gud.
Når du ropte ut Det er fullbrakt! var det for at jeg skulle få fullføre mitt liv i troen på deg.
Når du overgav din Ånd i Din fars armer, skal jeg trygt kunne legge meg i Guds hender når livet er slutt. Og – om dødsangsten kommer, er du, min Frelser, hos meg.
«Uskyldig Lam som så for meg Deg ville ofre hen. Din kjærlighet har bundet deg Å få meg løst igjen. Du led og slet vårt fengsels bånd Med naglet fot og hånd. Du gikk med seier av din grav. Din død oss livet gav.» Salmeboka 219.
Jesus gråter når han ser ut over Jerusalem.
«Da Jesus kom nærmere og så byen, gråt han over den og sa: «Hadde du bare på denne dagen forstått, du også, hva som tjener til fred! Men nå er det skjult for øynene dine. (Luk.19,41-42.)
Jesu store sorg over sitt folk som ikke ville ta imot ham, smitter over på Guds folk. Det er tungt å se sine egne landsmenn, som ikke vil vende om til Jesus. De har kunnskap, men lever likevel bortvendt fra Ham.
Den tyngste sorgen har jeg sett hos kristne foreldre og besteforeldre som ser sine barn og barnebarn forlate sin barnetro. Forlater Jesus, den eneste som kan gi livet mening og håp. Forlater himmelveien og tar fatt på veien som fører til et helt annet sted – et sted som jeg ikke orker verken å skrive om eller tenke lenge på. Sorgen deres legger en demper over livet og gjør det tungt å leve.
Den store gleden
Når Jesus skal fortelle om den store gleden i himmelen, forteller han lignelser om de som er savnet som blir funnet igjen. Blant annet om sønnen som kom hjem igjen.
«Da han ennå var langt borte, fikk faren se ham, og han fikk inderlig medfølelse med ham. Han løp sønnen i møte, kastet seg om halsen påham og kysset ham. Sønnen sa: ‘Far, jeg har syndet mot Himmelen og mot deg. Jeg fortjener ikke lenger å være sønnen din.’ Men faren sa til tjenerne sine: ‘Skynd dere! Finn fram de fineste klærne og ta dem på ham, gi ham ring på fingeren og sko på føttene.23 Og hentgjøkalven og slakt den, så vil vi spise og holde fest. For denne sønnen min var død og er blitt levende, han var kommet bort og er funnet igjen.’ Og så begynte festen og gleden.» (Luk.15,20-24.) Hele kapittel 15 handler om dette.
Denne himmelske gleden smitter.
Den største gleden jeg hadde som ganske ung, var da jeg fikk hjelpe pappa til Jesus. Siden har jeg fått se mange bli frelst, særlig var det de unge som vendte om. Ingen glede her på jorden kan måle seg med det å få hjelpe andre til Jesus.
Pappa fikk straks trang til å vitne og vinne andre for Jesus. Han var anleggsarbeider på Norsk Hydro på Herøya. Der ble han med i «Andaktsmusikken.» En gruppe menn som sang i spisepausene rundt om på det store fabrikkområdet. Pappa stående nummer 2 fra venstre. Nedenfor som pensjonist. Etterhvert overtok han som leder av Andaktsmusikken, Som pensjonister reiste de rundt på møter med sang og vitnesbyrd om Jesus.
På pappas dødsleie fikk jeg synge sangen han var så glad i
«Å at jeg kunne min Jesus prise Som jeg at hjerte dog så gjerne vil fordi han ville slik nåde vise og byde meg sitt himmelrike til «
«Snart er du hjemme og står for tronen, hva gjør det da om solen har deg brent, når hytten faller* så få du kronen, Og all din trengsel er for alltid endt». Lars Oftedal 1875. * Legemet. Hele sangen i Salmeboka 375.
DEN STØRSTE AV ALLE GLEDER.
Ved enden av himmelveien venter en glede. En glede så stor at den vanskelig kan forklares med ord. Slik står det om Gud: «Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer heller ikke sorg eller skrik eller smerte. (Åp.21,4.)
Det største vil være å møte Jesus. Han jeg trodde på, som tilgav med alle mine synder, som gav meg kraft og evner til å tjene han, som jeg fikk gå til i sorg og glede. Jeg vil falle ned å tilbe Han.
BIBELEN
Hva som er sann lære og rett liv, er det Bibelen som lærer oss. Både i møte med tung tradisjonalisme og ulike åndelige erfaringer er det befriende og betryggende å ha Bibelen som det faste holdepunkt.
Kjære Gud!
De sier det skal være så godt å bli gammel. Jo, jeg har det bra. Det indre driv, som jeg ofte har følt som en slavedriver, er mye svakere.
Men Herre, hva med fortiden? Den er en plage nesten hver dag. Jeg har gode minner og gjort mange nyttige erfaringer. Men du vet jo at jeg har gjort og sagt mye galt. Ja, syndene fra fortiden er mange og dette plager meg. Jeg vet ikke min arme råd. Ba jeg for lite? Angret jeg ikke rett og nok? Og så var det så mange anledninger til å gjøre godt og til å vitne om deg jeg ikke benyttet. Du vet jo også at jeg ikke har holdt ditt bud om å elske deg av hele mitt hjerte og av hele min sjel og av all min forstand. Heller ikke har jeg elsket min neste som meg selv. Nei, alderdommen er slett ikke bare god.
Mitt kjære barn! Først må jeg minne deg om det jeg så ofte har sagt deg, at jeg elsker deg som du er. Men så skjønner jeg ikke helt hva du mener.
Når jeg ser på ditt liv kjære barn, fra du så dagens lys til i dag, ser jeg et fullkomment og hellig liv. Det er ikke noe ved deg som ikke er helt etter min vilje. Du har i alle ting levd godt og rett.
Mitt kjære barn. Hvil deg nå i min nåde, den er tiltenkt deg. Jeg venter på deg der framme. Da skal vi ha ett felleskap du og jeg som vi ikke fikk her. Velkommen hjem.
«Jeg, jeg er den som utsletter dine lovbrudd for min skyld, og dine synder minnes jeg ikke.»
Jes.43,25.
«Jeg stryker bort dine lovbrudd som en tåke og dine synder som en sky – «
Jes.44,22.
«Dagen etter ser han Jesus komme gående mot seg, og han sier: «Se, Guds lam, som bærer bort verdens synd!»
Joh.1.29. (uthevet av meg)
«Han som ikke visste av synd, har han gjort til synd for oss, for at vi i ham skulle få Guds rettferdighet.» (Uthevet av meg)
2.kor.5,21.
«Men ufortjent og av hans nåde blir de kjent rettferdige, frikjøpt i Kristus Jesus.» (Uthevet av meg)
Rom,3,24.
«Alle de som Far gir meg, kommer til meg, og den som kommer til meg, vil jeg aldri støte bort.»
Joh.6,37.
Ren og rettferdig, himmelen verdig Er jeg i verden Frelser alt nu. Ordet forkynner at mine synder Kommer han aldri mere i hu. Å, jeg er frelst og salig fordi Sønnen har gjort meg virkelig fri! Fri ifra nøden Dommen og døden. Amen, halleluja.
Hele sangen finner du i Salmeboka.nr. 352 eller på Google.
DEN STORE SORGEN Jesus gråter når han ser ut over Jerusalem. «Da Jesus kom nærmere og så byen, gråt han over den og sa: «Hadde du bare på denne dagen forstått, du også, hva som tjener til fred! Men nå er det skjult for øynene dine. (Luk.19,41-42.)
Jesu store tunge sorg over sitt folk som ikke ville ta imot ham
Sorgen smitter over på Guds folk i dag. Det er tungt å se sine egne landsmenn som ikke vil vende om til Jesus.
De har kunnskap, men lever likevel bortvendt fra Ham.
Den tyngste sorgen har jeg sett hos kristne foreldre og besteforeldre som ser sine barn og barnebarn forlate sin barnetro, forlater himmelveien og tar fatt på veien som fører til et helt annet sted – et sted som jeg ikke orker verken å skrive om eller tenke på.
Sorgen legger en demper over livet deres og gjør det tungt å leve.
«Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, vil jeg gå inn til ham – – «
(Åp.3,20.)
DEN STORE GLEDEDEN
Når Jesus skal fortelle om den store gleden i himmelen, forteller han lignelser om de som er savnet som blir funnet igjen. Blant annet om sønnen som kom hjem igjen.
«Da han ennå var langt borte, fikk faren se ham, og han fikk inderlig medfølelse med ham. Han løp sønnen i møte, kastet seg om halsen på ham og kysset ham. Sønnen sa: ‘Far, jeg har syndet mot Himmelen og mot deg. Jeg fortjener ikke lenger å være sønnen din.’ Men faren sa til tjenerne sine: ‘Skynd dere! Finn fram de fineste klærne og ta dem på ham, gi ham ring på fingeren og sko på føttene.23 Og hentgjøkalven og slakt den, så vil vi spise og holde fest. For denne sønnen min var død og er blitt levende, han var kommet bort og er funnet igjen.’ Og så begynte festen og gleden.» (Luk.15,20-24.) Hele kapittel 15 handler om dette.
Denne himmelske gleden smitter.
Den største glede jeg hadde som ganske ung, var da jeg fikk hjelpe pappa til Jesus. Siden har jeg fått se mange bli frelst, særlig var det de unge som vendte om.
På pappas dødsleie sang jeg sangen han var så glad i: «Å at jeg kunne min Jesus prise Som jeg at hjerte dog så gjerne vil fordi han ville slik nåde vise og byde meg sitt himmelrike til «
DEN STØRSTE AV ALLE GLEDER
Ved enden av himmelveien venter en glede. En glede så stor at den vanskelig kan forklares med ord. Slik står det om Gud: «Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer heller ikke sorg eller skrik eller smerte. (Åp.21,4.)
Det største vil være å møte Jesus. Han jeg trodde på, som tilgav med alle mine synder, som gav meg kraft og evner til å tjene han, som jeg fikk gå til i sorg og glede. Jeg vil falle ned å tilbe han.
SNART PÅSKE
Da Jesus og hans disipler spiste sammen for siste gang, får de vite
at en av dem skal forråde ham. Da er sier alle: «Det er vel ikke meg Herre? » (Matt.26.22.) Forkynnelsen
Ny som kristen var jeg famlende og usikker. Barnelærdommen var det smått stell med. Det var en lykke at jeg kom inn i et miljø og fellesskap hvor forkynnelsen var sterk og bilbeltro. Hellig mistenksomhet
Den jesussentrerte forkynnelse ga frelsesvisshet. Men vi ble samtidig advart mot skråsikkerhet, ikke hvile på «gammel» omvendelse og gamle opplevelser.
Denne hellige mistenksomhet som disiplene hadde, har hjulpet meg fra å bli skråsikker i min tro.
Vil du være med? Har du et dikt, en bønn og / eller en illustrasjon som passer til noen av kategoriene? Send det på mail til adressa på den blå linjen øverst.
Tidligere tekster finner du på den blå linja. Tekstene til lenkene på venstre. Om Bibelen, Om bønn osv. Henvisninger til tekster i Bibelen eks. Joh.3,16 betyr Evangeliet etter Johannes. Kapittel 3 vers 16. Se henvisningene til alle bibeltekstene først i Bibelen.
Jesusnett har regelmessige tv – sendinger på Visjon Norge. Programmet Studio direkte sendes følgende dager: 12. Jan. og 26. jan. 9. feb. og 23. feb. 1. mars. 12 .April og 26. april. 10. Mai og 31. Mai Alle kl.20 – 22. Jesusnett har også andre TV – programmer, se jesuenett.com.
I noen av lenkene på venstre side er det nå kommet tekster.
Takk til dere som oppmuntrer og gir gode råd. Etter 135 dager har jeg hatt 19.127 gjester på bloggen. Liker du himmelhavet.no er det fint om du gjør den kjent blant venner og bekjente.
GT Hvem var Josef tjener hos i Egypt?
Hva var han som Josef tjente hos? NT Hvem kom til Jesus om natten?
Hvilken tittel hadde han?
Se svar lengre nede.
Ord Gjennomføringskraft. Utfordring til komiteer og deres like.
Glem ikke Bønn er å være hjemme hos Gud. Ditt bønneliv vil preges i den grad du trives der.
Alle vil til himmelen, men det er få som går på veien som fører dit, hvorfor?
Det nærmer seg nattetider,
nå stilner den store stad,
og festglade mennesker sover
og drømmer så sorgløst og glad.
Kun hist hvor en flokk av venner
er samlet ved Mesterens bord,
høres en lovsang å lyde
i dempede, varme ord.
Hist ved hans side Johannes
møter sin Mesters blikk,
hva var det som luet derinne,
en angst som igjennom ham gikk?
hvi satt han så stille og tyst?
Johannes med uro ham skuer,
og frykten har fylt hans bryst.
Peter ved enden av bordet
har også sin Mester kjær,
for ham er livet å leve
kun der hvor hans Mester er.
Og nå de er samlet til festen,
hans hjerte er fylt av fred —
la andre nå rikdom og ære — han har jo sin Mester med!
Men Judas er mørk og stille,
for ham synes natten så lang —
han vet at nå eter han lammet
med Jesus for siste gang.
Han sitter med senket hode,
hans øye stirrer mot jord,
kun han sitter knuget av uro den ene ved Mesterens bord.
Da taler Jesus så stille,
hans stemme er kjærlig og mild:
«Hvor hjertelig jeg har lengtet
og stundet vårt måltid til!»
Hans blikk det følger hver enkelt
med kjærlig tanke og hu —
da sier han stille til Judas:
«Min venn, hva du gjør, gjør det nu!»
Straks Judas seg reiser og iler
med hast fra vennene hen —
de andre sitter og mener
han kommer tilbake igjen.
Kun Jesu øyne ham følger,
og øyet er fylt av gråt —
han vet hvorfor Judas forlot dem —
han har jo sin Mester forrådt!
Maria Bøhmer – Anfindsen
Her har jeg samlet ord
fra Bibelen som handler om:
Om Guds kjærlighet og vilje.
Om Tro, Liv og Håp.
Så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.
Den som ikke elsker, har aldri kjent Gud, for Gud er kjærlighet.
(Joh.3,16. 1.Joh. 4,8.)
TROEN
Jeg tror på Gud Fader, den allmektige,
himmelens og jordens skaper.
Jeg tror på Jesus Kristus, Guds enbårne sønn, vår Herre,
som ble unnfanget ved Den hellige ånd,
født av jomfru Maria,
pint under Pontius Pilatus,
korsfestet, død og begravet,
fór ned til dødsriket,
stod opp fra de døde tredje dag,
fór opp til himmelen,
sitter ved Guds, den allmektige Faders høyre hånd,
skal derfra komme igjen for å dømme levende og døde.
Jeg tror på Den hellige ånd,
en hellig, allmenn kirke,
de helliges samfunn,
syndenes forlatelse,
legemets oppstandelse
og det evige liv.
Amen. (Den apostoliske trosbekjennelse.)
SKAPEREN
I begynnelsen
skapte Gud himmel og jord». Det er i ham vi lever, beveger oss og er til»
(1.Mos.1,1. Apg.17,28.)
FRELSEREN
Han ble såret
for våre lovbrudd, knust for våre synder. Straffen lå på ham, vi fikk fred,
ved hans sår ble vi helbredet.(Jes.53,5.)
Kom til meg,
alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. (Matt.11,28.)
ÅNDEN
Og når han kommer, skal han gå i rette med verden og vise den hva synd er, hva rettferdighet er, og hva dom er: synden er at de ikke tror på meg.» «Den som tror på meg, fra hans indre skal det, som Skriften sier, renne elver av levende vann. Dette sa han om Ånden de som trodde på ham skulle få.» (Joh.7,38-39. 16,8-9. Apg.2)
GUDS VILJE
1. Du skal ikke ha andre guder enn meg. 2. Du skal ikke misbruke Guds navn. 3. Du skal holde hviledagen hellig. 4. Du skal ære din far og din mor. 5. Du skal ikke slå i hjel. 6. Du skal ikke bryte ekteskapet. 7. Du skal ikke stjele. 8. Du skal ikke tale usant om din neste. 9. Du skal ikke begjære din nestes eiendom. 10. Du skal ikke begjære din nestes ektefelle, eller hans arbeidsfolk eller andre som hører til hos din neste.
SYND OG NÅDE
«Da bekjente jeg min synd for deg og skjulte ikke min skyld. Jeg sa: «Jeg vil bekjenne mine lovbrudd for Herren.» Og du tok bort min syndeskyld.»
«Kom, la oss gjøre opp vår sak! sier Herren. Om syndene deres er som purpur, skal de bli hvite som snø, om de er røde som skarlagen, skal de bli hvite som ull.»
(Salme 32,5. Jes1,18.)
HYRDEN
Herren er min hyrde jeg mangler ikke noe. Han lar meg ligge i grønne enger, han leder meg til vann der jeg finner hvile.
Han gir meg nytt liv Han fører meg på rettferdighets stier for sitt navns skyld.
Om jeg enn skulle vandre i dødsskyggens dal, For du er med meg. Din kjepp og din stav, de trøster meg.
Du dekker bord for meg like foran mine fiender. Du salver mitt hode med olje. Mitt beger renner over.
Bare godhet og miskunn skal følge meg alle mine dager, og jeg skal bo i Herrens hus gjennom alle tider.
Hvilens vann
VÅR FAR
Vår Far i himmelen!
La navnet ditt helliges.
La riket ditt komme.
La viljen din skje på jorden slik som i himmelen.
Gi oss i dag vårt daglige brød
Og tilgi oss vår skyld, slik også vi tilgir våre skyldnere.
Og la oss ikke komme i fristelse, men frels oss fra det onde.
For riket er ditt og makten og æren i evighet. Amen.
(Matt.6,9-13.)
HÅPET
Når jeg har gått
og gjort i stand et sted for dere, vil jeg komme tilbake og ta dere til
meg, så dere skal være der jeg er.
"Far, du har gitt meg dem, og jeg vil at de skal være der jeg er, så de får
se min herlighet, den du har gitt meg fordi du elsket meg før verdens
grunnvoll ble lagt."
(Joh.14,3. 17,24.)
«Se, Guds bolig er hos menneskene
og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem. Han skal være deres Gud. Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. For det som en gang var, er borte.»
(Åp.21,3-4.)
Jeg blir alltid hos deg, du har grepet min høyre hånd. Du leder meg med ditt råd, og siden tar du imot meg i herlighet. Når jeg er hos deg, har jeg ikke glede i noe på jorden. Om kropp og hjerte forgår, er Gud for evig mitt hjertes klippe og min del, for meg er det godt å være nær Gud.
(Fra salme 73.)
1. Ja, engang mine øyne skal se kongen i hans prakt; Tilbede i hans tempelhall Hans nåde og hans makt. I et krystallklart hav av lys Forsvinner tidens natt og gys,
Forvandlet blir hver gåte her Til lovsangsjubel der.
2. Og salighetens tonevell Skal bruse som et hav, Som sus av skog en sommerkveld Når himlen er som rav. Og gjenfødt all naturen er, Og ingen skygge faller mer. Og alt av skjønt mitt øye så, Ny glans og glød vil få.
3. Men skjønnest er det dog å se Guds Lam så underbart, Med merkene fra korsets tre Av seirens glans forklart. Og dette lys er mer enn sol; Det er Guds gylne nådestol,
Og støvts drakt som her meg bandt, Blir klart som diamant.
4. Så er jeg frelst, så er jeg fri, Så har jeg vunnet frem. Så er min strid med ett forbi, Så er jeg i mitt hjem. Det hjem min frelser lovet har. Hver den som korset med ham bar, Guds paradis, vårt rette hjem, Det ny Jerusalem
eldre som ser sine barn og barnebarn forlate sin barnetro. Forlater Jesus, den eneste som kan gi livet mening og håp. Forlater himmelveien og tar fatt på veien som fører til et helt annet sted – et sted som jeg ikke orker verken å skrive om eller tenke lenge på.
på Norsk Hydro på Herøya. Der ble han med i «Andaktsmusikken.» En gruppe menn som sang i spisepausene rundt om på det store fabrikkområdet. Pappa stående nummer 2 fra venstre. Nedenfor som pensjonist.
På pappas dødsleie fikk jeg synge sangen han var så glad i
te plager meg. Jeg vet ikke min arme råd. Ba jeg for lite? Angret jeg ikke rett og nok? Og så var det så mange anledninger til å gjøre godt og til å vitne om deg jeg ikke benyttet. Du vet jo også at jeg ikke har holdt ditt bud om å elske deg av hele mitt hjerte og av hele min sjel og av all min forstand. Heller ikke har jeg elsket min neste som meg selv. Nei, alderdommen er slett ikke bare god.
