Slankediett 1.

         Å LEVE FOR Å SPISE ELLER SPISE FOR Å LEVE.
   Skrevet av Hildegunn Gesdal Tennebø

I Aftenposten om hvordan nordmenn sitt forhold til kosthold, mat og dietter har utviklet seg gjennom de siste årene.

 Nå er det en hel skog av “diettprofeter” og mer eller mindre troverdige kostholdskonsept på markedet, som flere og flere nordmenn ser ut til å gripe begjærlig etter. I artikkelen fremkommer det på forskjellig vis at dette i tillegg til å være veldig i tiden, også er big business. En av mennene som er intervjuet lever nesten utelukkende på pulverdiett, til den nette sum av ca. 6000,- i måneden. Det er, for å si det forsiktig, noe over snittet av matbudsjettet for en nordmann.

Det store spørsmålet blir hvorfor så mange er villige til å betale og pålegge seg selv slike dietter i en kultur som vår. Her er hva psykolog og filosof Ole Jacob Madsen ved Universitetet i Bergen sier:

“- I Guds fravær er kroppen blitt et prosjekt som må pleies og lyttes til. Hva føles riktig for meg og min person, blir det viktigste spørsmålet, sier Madsen……
Slanking er egentlig ikke i tiden. Det handler mer om en hel livsstil. Å ha det godt med deg selv som et varig prosjekt. Der mat blir viktig.

– Men er ikke det positivt?

– I et folkehelseperspektiv, jo. Men vi kan spørre om vi er blitt en veldig selvopptatt nasjon. At engasjementet i stor grad dreier seg om disse tingene på innsiden av vår egen navle. Og om det blir slitsomt for den enkelte når kroppen blir et prosjekt vi hele tiden må ha et aktivt forhold til. Det kunne jo vært deilig å bare slappe litt av. Men den tiden er nok forbi.”

Når maten har tatt Guds plass, altså det skapte har tatt plassen til Skaperen, er det ikke vanskelig å forstå at det blir rot i systemet.

Jeg henter fram noen vers fra Bibelen som jeg syns kan være et korrektiv til dette: “Dere, søsken, er kalt til frihet. La bare ikke friheten bli et påskudd for det som kjøtt og blod vil, men tjen hverandre i kjærlighet”(Galaterbrevet 5, 13) Når vi vet at store deler av verdens befolkning sulter i hjel, mens andre bruker nærmest all sin tid og store deler av sine ressurser på mat, så må det være et eksempel på at friheten er misbrukt. Og at det nettopp ikke er kjærlighetstjenesten for andre som står i sentrum. Jeg tror at Gud har skapt alt på jorden for at vi skal kunne gjøre oss nytte av det, og for å kunne nyte det,- samtidig som det hviler et stort ansvar på oss i forhold til å fordele rettferdig i verden.

 Hildegunn Gjesdal Tennebø
Hildegunn Gjesdal Tennebø.