Hva var det for noe nytt Martin Luther kom med?
I et nøtteskall. SAMTIDIG SYNDER OG RETTFERDIG.
Men nå er Guds rettferdighet, som loven og profetene vitner om, blitt åpenbart uavhengig av loven. Dette er Guds rettferdighet som gis ved troen på Jesus Kristus til alle som tror. Her er det ingen forskjell, for alle har syndet og mangler Guds herlighet. Rom.3,21-23.
Fra menighetsbladet til metodistkirken i Porsgrunn:
Herre, vår Gud! Gjør døren til vårt kirkehus, som er bygget med menneskers hender, vid nok for alle som lengter etter kjærlighet, en himmelsk Fars omsorg og felleskap med andre mennesker. Men gjør den samtidig trang nok til å stenge ute all misunnelse, stolthet, hat og stridigheter. Gjør dørterskelen så lav at intet barn eller skrøpelig menneske snubler over den. Men gjør den likevel høy nok til å holde sjelefienden ute. Gud, vår himmelske Far: Gjør kirkedøren på ditt eget hus til en åpen port inn til ditt evige rike. Amen.
Viktig for pollineringen av mange planteslag, blant annet for grønnsakplanter og bærplanter.
Bestanden er dessverre minkende. For å motvirke dette har veksthus tatt i bruk kunstige humlebol. Har du hage kan du også medvirke. La en del av hagen være «villmark». La gresset gro og ville blomster blomstre.
Men han ble såret for våre overtredelser
og knust for våre misgjerninger.
Straffen lå på ham for at vi skulle ha
fred ved hans sår har vi fått legedom.
Jes.53.5.
Kirkens liturgi skal være et uttrykk for Kirkens lære. Da kan ikke den nye nattverdlitturgien være riktig.
GUDS LAM
Før sang vi: «Du Guds lam som bar all verdens synder – «I den nye liturgien: «Du Guds Lam som bærer verdens synder –«. Dette stemmer ikke med Bibelen som forkynner at Jesus bar bort verdens synd. «Dagen etter ser han Jesus komme gående mot seg, og han sier: «Se, Guds lam, som bærer bort verdens synd» (Joh.1,29.)
NAGLET
«Gjeldsbrevet mot oss slettet han, det som var skrevet med lovbud; han tok det bort fra oss da han naglet det til korset.» (Kol.2,14.)
Det er de som lever med uoppgjorte synder som bærer synd. Vi får alle innbydelse til å komme til Jesus. Han kan tilgi fordi han Bar bort våre synder.
FOR ALLTID
Endringen kan kanskje forklares og forsvares med teologiske spissfindigheter, men uansett er den gal.: «Men Jesus har for alltid båret fram et eneste offer for synder og satt seg ved Guds høyre hånd.» (Heb.10,10.)
DEN BESØKTE PLANETEN For noen år siden kom det ut en bok i England med tittelen Den besøkte planeten. Boka handler om juleevangeliet. I det ufattelig store universet der vår jord er å regne som et lite støvfnugg i myriader av stjerner og planeter, dit kom han som skapte det hele. Han kom og ble menneske på denne planeten og ble født av en tenåringsjente i en stall i en liten jødisk landsby.
Svimlende perspektiv.
Dette må vel være den mest kontrastfylte fortelling som noen gang er fortalt. Det er et svimlende perspektiv over det som fortelles om Jesus-barnet i Betlehem. I alle fall er det slikdersom en tar på alvor det som Bibelen forteller om hvem han var og hva han sa om seg selv.
Noe helt spesielt En kan selvsagt se bort fra det og holde seg til selve fortellingen om at en ung jente fødte en sønn under fattige kår i en liten landsby i Midtøsten. Men det er jo noe som skjer hver eneste dag. Litt mer spesielt er det at vise menn fra Østen fikk for seg ved å se på stjernene at en konge var født, og at de fant han i en stall. Ennå mer spesielt blir det når en tar med at hyrder på marken utenfor Betlehem plutselig fikk besøk av en hærskare av engler som sang om en frelser som var født inne i landsbyen. Hva skal alt dette bety? Det må være noe helt spesielt med dette barnet.
Mange spesielle mennesker Men hva er det spesielle? Det fins mange forestillinger om mennesker som er født med eller har fått et spesielt guddommelig oppdrag, og som har blitt religionsstiftere eller åndelige veiledere. De skal vise mennesker hvordan de kan få kontakt med Gud eller noe guddommelig. Det handler om å søke Gud, oppnå kontakt med ham og erfare noe åndelig.
Guds verden I Bibelen handler det om det motsatte: Det er Gud som søker oss og prøver å få kontakt med oss for å gi oss det vi ikke selv kan oppnå, uansett hvor mye vi leter eller presterer. Problemet vårt er ikke at vi er på avstand fra Gud og må prøve å komme nærmere. Vi lever i Guds verden og får hvert hjerteslag og hvert åndedrag av ham. Problemet med det er at vi i hans nærhet har krenket han og hans gode vilje med vårt liv. Det ødelegger et rett og godt forhold til ham og hverandre.
Oppgjøret Et slikt brudd med livets mening må gjøres opp. Dette må sones, slik at det kan bli forsoning og tilgivelse. Bare slik kan vårt forhold til Gud og hverandre bli gjenopprettet. Dette kunne ikke vi gjøre selv, for vi kunne ikke overleve følgene av synd, som er død. Det måtte gjøres av en som selv er syndfri og som er sterkere enn døden. Og dette måtte gjøres av et menneske, for det er som mennesker vi synder.
Begynnelsen Får vi tak i dette poenget, ser vi hvordan bildet av han som ble født i Betlehem, tegnes av de bibelske forfatterne. Johannes, som var en av Jesu disipler, begynner sitt evangelium på en interessant måte. Han begynner ikke med å fortelle om Jesu fødsel. Den fortellingen forutsatte han nok kjent. Han begynner på samme måte som skapelsesberetningen i 1. Mos 1, der det er tale av at Gud i begynnelsen skapte himmel og jord: ”I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud og Ordet var Gud” (Joh 1,1). Han beskrives Jesus som Ordet som var hos Gud før alt ble skapt, og som er Gud selv. Han er ett med Skaperen som har frembrakt universet og dermed alt liv. Han er den som ble født som et lite barn i en stall i Betlehem. Dette beskriver Johannes slik: ”Og Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss” (v.14). Guds og mann Slik kunne Johannes beskrive Jesus, han som han var sammen med dag ut og dag inn i tre år. På sine gamle dager begynner han ett av sine brev til en menighet slik: ”Det som var fra begynnelsen, det vi har hørt, det vi har sett med egne øyne, og som hendene våre tok på, det forkynner vi: livets ord” (1. Joh 1,1). Han som var fra begynnelsen, altså evig, og som han kaller livets ord, var han fysisk sammen med i tre år. Han opplevde han helt og fullt som et menneske. Og samtidig, han som kom som et menneske til denne planeten hvor vi lever og dør, kalte seg Guds sønn. Det betyr at han er av samme vesen som Gud selv, nemlig guddommelig. Og dette demonstrerte han ved å gjøre tegn og under, og til sist ved å bryte dødens makt og stå opp til et liv som varer evig.
Ubegripelig begripelig Gjennom flere hundre år strevde tidens teologer med å formulere dette vitnesbyrdet om han. Vel kjente de forestillinger om halvguder, slike som var halvt menneske og halvt gud. Men her handlet det om noe helt annet. Jesus ble fremstilt som en som på samme tid var både helt og fullt menneske og helt og fullt Gud. De endte opp med uttrykkene sann Gud og sant menneske. Hvorfor var det så vanskelig å formulere dette på en begripelig måte? Jo, for det gikk ut over det vi helt ut kan begripe.
Straffen Men hvorfor kom Gud som menneske inn i dette verden? Svaret er at han måtte komme hit for å bryte med den sammenheng mellom synd og død som vi var fanget i. Det skjedde først og fremst ved han tok på seg straffen for alle våre synder og ved at han brøt med følgene av vår synd, nemlig døden. En av kirkefedrene på 300-tallet formulerte dette slik: `”Jesus måtte være helt og holdent menneske, for bare mennesker kan sone menneskers skyld. Og han måtte være helt og holdent Gud, for bare Gud kunne gjøre det og komme fra det med livet i behold”.
Hele Jesu frelsesgjerning hviler på denne forståelsen av hvem han er.
Åpen vei til Gud Engelen forkynte for hyrdene på marken at nå var det født en Frelser, som er den Konge som profetene hadde varslet om og som er Herren, det vi si seierherren over alt som hindrer Guds gode vilje (Luk 2,10-14). Derfor er budskapet også denne jula: Vi bor på den besøkte planeten. Han er kommet som kan frelse fra synd og død og som åpner veien inn til alt det gode som Gud i all evighet ønsker vi skal få del i. En av våre nye julesanger formulerer dette slik:
Anfin Skaaheim.
Fra jesusnett.com
Spørsmål til svarpanelet. BØR VI FLYTTE SAMMEN?
Jeg er ei jente på 19 år. Har vært sammen med en gutt siden vi gikk på ungdomsskolen. Nå vil vi gjerne flytte sammen. Vi vil gjøre det for å bli godt kjent før vi gifter oss. Hva mener dere om slik samboerskap?
Trud
Svar: Hei, Trude. Fint å høre at du har funnet en kjæreste som du har lyst til å satse på. Jeg regner med at dere allerede har lært hverandre mye å kjenne. Det er viktig! Vennskap ligger alltid i bunn av livslange forhold.
For meg er bibelen en rettesnor for livet. Bibelen sier ikke noe om samboerskap/ekteskap konkret, men holder fram samlivet mellom mann og kvinne som en pakt, inngått i offentlighet og designet for å vare hele livet. I disse rammene ønsker Gud å la sine barn utfolde seg seksuelt.
Det som er viktig å holde fast ut fra Bielen er at alle samliv er ment å være livslange, og da må vi legge en skikkelig grunnmur.
En grunnmur av tillit, vennskap og respekt. Min erfaring er at så snart det seksuelle samlivet begynner, får dette så mye fokus at vi ofte blir blendet for andre sider ved samlivet.
Følelsene kan bli så sterke at vi ikke ser mangelen på felles interesser eller små tillitsbrudd som noe problem. Dermed bygger vi huset med en utrygg grunnmur.
Bedre er det da å utvikle vennskapet, tryggheten og tilliten i begynnelsen, og la det seksuelle komme etter hvert. Jeg sier ikke at det ikke er viktig å finne ut om man fungere på dette området også. Jeg sier heller ikke, som noen, at så lenge alt annet fungerer vil det seksuelle også fungere. Jeg tror det er lurt å lære hverandre å kjenne før man gifter seg. Men å bo under samme tak innebærer fullt samliv på alle områder. Da tror jeg det er like greit å vente litt for å gi tid for ekteskap.
Jeg og min kone er glade for at vi satte en dato for giftemål tidlig. Først holdt vi det for oss selv. Og dermed kom forholdet vårt inn i et nytt modus. Det ble liksom mer alvorlig. Etter hvert gjorde vi det offentlig og bygde det opp til en fest. I ettertid (20 år) ser vi at denne måten å gå inn i et fullt samliv på var bedre for oss, enn om vi bare hadde flyttet sammen.
Vennlig hilsen Øyvind
Her har jeg samlet ord
fra Bibelen som handler om:
Om Guds kjærlighet og vilje.
Om Tro, Liv og Håp.
Så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.
Den som ikke elsker, har aldri kjent Gud, for Gud er kjærlighet.
(Joh.3,16. 1.Joh. 4,8.)
TROEN
Jeg tror på Gud Fader, den allmektige,
himmelens og jordens skaper.
Jeg tror på Jesus Kristus, Guds enbårne sønn, vår Herre,
som ble unnfanget ved Den hellige ånd,
født av jomfru Maria,
pint under Pontius Pilatus,
korsfestet, død og begravet,
fór ned til dødsriket,
stod opp fra de døde tredje dag,
fór opp til himmelen,
sitter ved Guds, den allmektige Faders høyre hånd,
skal derfra komme igjen for å dømme levende og døde.
Jeg tror på Den hellige ånd,
en hellig, allmenn kirke,
de helliges samfunn,
syndenes forlatelse,
legemets oppstandelse
og det evige liv.
Amen. (Den apostoliske trosbekjennelse.)
SKAPEREN
I begynnelsen
skapte Gud himmel og jord». Det er i ham vi lever, beveger oss og er til»
(1.Mos.1,1. Apg.17,28.)
FRELSEREN
Han ble såret
for våre lovbrudd, knust for våre synder. Straffen lå på ham, vi fikk fred,
ved hans sår ble vi helbredet.(Jes.53,5.)
Kom til meg,
alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. (Matt.11,28.)
ÅNDEN
Og når han kommer, skal han gå i rette med verden og vise den hva synd er, hva rettferdighet er, og hva dom er: synden er at de ikke tror på meg.» «Den som tror på meg, fra hans indre skal det, som Skriften sier, renne elver av levende vann. Dette sa han om Ånden de som trodde på ham skulle få.» (Joh.7,38-39. 16,8-9. Apg.2)
GUDS VILJE
1. Du skal ikke ha andre guder enn meg. 2. Du skal ikke misbruke Guds navn. 3. Du skal holde hviledagen hellig. 4. Du skal ære din far og din mor. 5. Du skal ikke slå i hjel. 6. Du skal ikke bryte ekteskapet. 7. Du skal ikke stjele. 8. Du skal ikke tale usant om din neste. 9. Du skal ikke begjære din nestes eiendom. 10. Du skal ikke begjære din nestes ektefelle, eller hans arbeidsfolk eller andre som hører til hos din neste.
SYND OG NÅDE
«Da bekjente jeg min synd for deg og skjulte ikke min skyld. Jeg sa: «Jeg vil bekjenne mine lovbrudd for Herren.» Og du tok bort min syndeskyld.»
«Kom, la oss gjøre opp vår sak! sier Herren. Om syndene deres er som purpur, skal de bli hvite som snø, om de er røde som skarlagen, skal de bli hvite som ull.»
(Salme 32,5. Jes1,18.)
HYRDEN
Herren er min hyrde jeg mangler ikke noe. Han lar meg ligge i grønne enger, han leder meg til vann der jeg finner hvile.
Han gir meg nytt liv Han fører meg på rettferdighets stier for sitt navns skyld.
Om jeg enn skulle vandre i dødsskyggens dal, For du er med meg. Din kjepp og din stav, de trøster meg.
Du dekker bord for meg like foran mine fiender. Du salver mitt hode med olje. Mitt beger renner over.
Bare godhet og miskunn skal følge meg alle mine dager, og jeg skal bo i Herrens hus gjennom alle tider.
Hvilens vann
VÅR FAR
Vår Far i himmelen!
La navnet ditt helliges.
La riket ditt komme.
La viljen din skje på jorden slik som i himmelen.
Gi oss i dag vårt daglige brød
Og tilgi oss vår skyld, slik også vi tilgir våre skyldnere.
Og la oss ikke komme i fristelse, men frels oss fra det onde.
For riket er ditt og makten og æren i evighet. Amen.
(Matt.6,9-13.)
HÅPET
Når jeg har gått
og gjort i stand et sted for dere, vil jeg komme tilbake og ta dere til
meg, så dere skal være der jeg er.
"Far, du har gitt meg dem, og jeg vil at de skal være der jeg er, så de får
se min herlighet, den du har gitt meg fordi du elsket meg før verdens
grunnvoll ble lagt."
(Joh.14,3. 17,24.)
«Se, Guds bolig er hos menneskene
og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem. Han skal være deres Gud. Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. For det som en gang var, er borte.»
(Åp.21,3-4.)
Jeg blir alltid hos deg, du har grepet min høyre hånd. Du leder meg med ditt råd, og siden tar du imot meg i herlighet. Når jeg er hos deg, har jeg ikke glede i noe på jorden. Om kropp og hjerte forgår, er Gud for evig mitt hjertes klippe og min del, for meg er det godt å være nær Gud.
(Fra salme 73.)
1. Ja, engang mine øyne skal se kongen i hans prakt; Tilbede i hans tempelhall Hans nåde og hans makt. I et krystallklart hav av lys Forsvinner tidens natt og gys,
Forvandlet blir hver gåte her Til lovsangsjubel der.
2. Og salighetens tonevell Skal bruse som et hav, Som sus av skog en sommerkveld Når himlen er som rav. Og gjenfødt all naturen er, Og ingen skygge faller mer. Og alt av skjønt mitt øye så, Ny glans og glød vil få.
3. Men skjønnest er det dog å se Guds Lam så underbart, Med merkene fra korsets tre Av seirens glans forklart. Og dette lys er mer enn sol; Det er Guds gylne nådestol,
Og støvts drakt som her meg bandt, Blir klart som diamant.
4. Så er jeg frelst, så er jeg fri, Så har jeg vunnet frem. Så er min strid med ett forbi, Så er jeg i mitt hjem. Det hjem min frelser lovet har. Hver den som korset med ham bar, Guds paradis, vårt rette hjem, Det ny Jerusalem