Kategoriarkiv: Trygg tro

 

 

HELLIGE SKRIFTER

Barn 12.Helt fra du var et lite barn, har du kjent de hellige skriftene, de som kan gi deg visdom til frelse ved troen på Kristus Jesus. Hver bok i Skriften er innblåst av Gud og nyttig til opplæring, tilrettevisning, veiledning og oppdragelse i rettferd, så det mennesket som tilhører Gud, kan være fullt utrustet til all god gjerning. (2. Tim.3,15-17.)

Iskrem 1

ISKREMJENTA

Astrid skjønte ikke hva som var galt med bestemor. hun glemte ting hele tiden, som hvor hun hadde satt sukkeret, når hun skulle betale regningene sine, og mye mer.

Hun pleide å være så skikkelig, nå så hun bare trist og bortkommen ut og husket veldig lite. «Det er bare det at bestemor begynner å bli gammel,» sa mor. «Hun har behov for mye kjærlighet akkurat nå, vennen min.»

«Hvordan er det å bli gammel?» blir alle glemsomme? Blir jeg?» «ikke alle glemmer ting når de blir gamle, Astrid. Vi tror at bestemor har Alzheimers sykdom, og den fører til at hun glemmer mer og mer.

Vi må nok få plass til henne på et pleiehjem, slik at hun kan få det stellet hun trenger.»
«Men, mor! Det er jo grusomt! hun kommer til å savne huset sitt så fælt,» «Kanskje, men det er ikke så mye annet vi kan gjøre. De vil stelle godt med henne der, og hun vil få noen nye venner.»

Astrid ble skikkelig trist. Hun likte slett ikke ideen.  «Kan vi dra og besøke henne ofte, for jeg kommer til å savne å snakke med bestemor, selv om hun glemmer ting.» «Vi kan besøke henne i helgene» svarte mor. «Vi kan ta med gaver til henne.» «Kanskje iskrem? Bestemor elsker jordbæris!» «Jordbæris skal bli» sa mor.

Den første gangen de besøkte bestemor ble Astrid helt på gråten. «Alle sammen sitter jo i rullestol» sa hun «Det er de nødt til. eller kan de falle å slå seg. Når du får øye på bestemor så smil og fortelle henne hvor fin hun er.»

Bestemor satt for seg selv i et hjørne av dagligstuen, satt og så ut på trærne. Astrid klemte henne «Se her vi har med gave til deg – jordbæris, som du liker så godt» Bestemor tok begeret og iskrem – skjeen og begynte å spise uten et ord.

«Jeg er sikker på at hun liker den, vennen min» sa mor beroligende. «Men det virker ikke som hun kjenner oss» Astrid var skuffet.«Du må gi henne tid» sa mor «hun er på et nytt sted og er nødt til å venne seg til det»

Men neste gang de besøkte henne var det likedan, hun spiste, og smilte til dem, men hun sa ikke noe. «Bestemor vet du hvem jeg er?» spurte Astrid. «Du er den jenta som kommer med iskrem til meg» sa hun.
«Ja, men jeg Astrid også, barnebarnet ditt, husker du meg ikke?» Den gamle smilte svakt. «Husker? Klart jeg husker. Du er den jenta som kommer med iskrem til meg»

Da forsto Astrid at bestemor aldri ville huske henne. Bestemor levde i sin egen verden, i en verden med vage minner og ensomhet.
«Å, så glad jeg er i deg, bestemor!» sa hun. Da så hun en tåre renne nedover bestemors kinn. «Kjærlighet»» sa hun, «Jeg husker kjærlighet»

Gammel hånd i ung

Jerusalem 1

I Apostlenes gjerninger ser vi hvordan denne frimodigheten og utrustning betydde.

DET ER NOK DET SOM JESUS GJORDE

DE ENGANG AVHANDLEDE SAGER
MAN ATT FOR DOMMEN EI DRAGER
I SKRIFTEN EI HELLER BEFALES
AT GJELDEN TO GANGER BETALES,

IKKE BARE I BIBELEN

Josefus var en jødisk historiker fra sluttet av det første århundre. Han har dette interessante avsnitt i «Antiquitates», 18.3.3:

Ikke bare i Bib. .3

Lerka i det blå 1

«I morgon, i morgon, men ikkje i dag,
i dag, nei i dag gjer eg ikkje det slag!
I dag vil eg liggja på ryggen å sjå, på
lerka som svingar seg høgt i det blå!»

Derfor, som Den Hellige Ånd sier:
I dag, om du hører hans røst, 
forherd ikke deres hjerter.
Fra Heb, 3,7 f.

     Du hører ikke om Ham kanskje,
         men jeg tror du hører Ham.

 

 Du kan avlyse ettersøkingen. Jeg har funnet han.

Det norske teater

HAN FANT MEG

I en forstilling på teateret har Bjørn Eidsvåg en forestilling hvor han etterlyser Jesus.
Jeg fant han, eller rettere Han fant meg, og kalte meg slik at jeg kunne si JA! jeg vil følge deg Jesus.
Hver gang jeg åpner og leser i Bibelen, hver gang jeg ber, hver gang jeg hører rett forkynnelse om Han, så møter jeg Han. Ja, faktisk så snakker jeg med Han hver dag.

Jeg kjenner Han som Gud og mann, som ble født av jomfru Maria. Som hele sitt korte liv bare gikk omkring og gjorde godt. Som ble pint under Pontius Pilatus, som ble korsfestet, døde og ble gravlagt. Som sto opp fra de døde, og som for opp til himmelen. Derfra skal Han komme igjen for å dømme levende og døde.
Jeg ser at det var for meg han led og døde, for meg han åpnet veien til evig liv hos Gud!
Jeg minnes en vakker sang fra min ungdom:
«Han går ved min side, han leder min gang, han blir ikke trett han som jeg, og nådig hav vokter meg livsdagen lang, Han sviker ei svikter meg ei»
Matt. 7,7. Matt. 11,28. Joh. 6,63 .