UTNOMJORDISK BESØK
The Pleiades, also known as the Seven Sisters, is an open cluster of stars located approximately 440 light-years away towards the constellation of Taurus (The Bull), making it the nearest star cluster to Earth. The cluster’s central region spans about eight light-years, with the diameter of the Pleiades as a whole estimated at 43 light-years. The Pleiades is a very prominent sight to the unaided eye during winter in the Northern Hemisphere, while in summer the cluster is best seen by observers in southern latitudes. Most of the cluster’s members are very young, hot blue stars formed within the last 100 million years. So far, about 1,000 stars have been confirmed. The hint of bluish nebulosity around the brightest stars originates from a cloud of interstellar gas and dust that the cluster is passing through at the moment. The tiny particles of dust scatter the blue light from the nearest stars more favourably than other colours, so the region appears to twinkle in blue. The cluster contains many brown dwarfs, or failed stars. These objects, though more massive than planets, do not possess enough mass to ignite nuclear fusion reactions in their cores and burst into life as bright stars. Cultures all over the world have marvelled at the Pleiades since early times, including the Maori from New Zealand, the Persians, the Indians, the Chinese, and the Maya and the Aztec in Central and South America. The Japanese call the Pleiades Subaru. Of the many ancient references to this remarkable and dazzling star assembly, among the most notable are those of the ancient Greek poets Hesiod and Homer, who included the Pleiades in his epic poems the Iliad and the Odyssey circa 750 BC. The Bible also contains three mentions of the Pleiades. The French comet hunter Charles Messier determined the position of the cluster and included it as the entry number 45 (Messier 45) in his famous catalogue from 1771.

Les mer

Nei det var i ikke et  romvesen som lå der i krybben,, men likevel fra en annen verden. Bibelen kaller det Himmelen. Hvor himmelen er vet hverken jeg eller noen annen. Men det vet jeg / tror jeg at Gud er i himmelen slik Jesus lærte oss i Fadervår.

Her har Anfin Skaaheim skrevet en leseverdig artikkel om dette. Orker du så lykke til

jordkloden-2

                                              DEN BESØKTE PLANETEN
For noen år siden kom det ut en bok i England med tittelen Den besøkte planeten. Boka handler om juleevangeliet. I det ufattelig store universet der vår jord er å regne som et lite støvfnugg i myriader av stjerner og planeter, dit kom han som skapte det hele. Han kom og ble menneske på denne planeten og ble født av en tenåringsjente i en stall i en liten jødisk landsby

                                               Svimlende perspektiv
Dette må vel være den mest kontrastfylte fortelling som noen gang er fortalt. Det er et svimlende perspektiv over det som fortelles om Jesus-barnet i Betlehem. I alle fall er det slik dersom en tar på alvor det som Bibelen forteller om hvem han var og hva han sa om seg selv.

                                               Noe helt spesielt
En kan selvsagt se bort fra det og holde seg til selve fortellingen om at en ung jente fødte en sønn under fattige kår i en liten landsby i Midtøsten. Men det er jo noe som skjer hver eneste dag. Litt mer spesielt er det at vise menn fra Østen fikk for seg ved å se på stjernene at en konge var født, og at de fant han i en stall. Ennå mer spesielt blir det når en tar med at hyrder på marken utenfor Betlehem plutselig fikk besøk av en hærskare av engler som sang om en frelser som var født inne i landsbyen. Hva skal alt dette bety? Det må være noe helt spesielt med dette barnet.

 Mange spesielle mennesker
Men hva er det spesielle? Det fins mange forestillinger om mennesker som er født med eller har fått et spesielt guddommelig oppdrag, og som har blitt religionsstiftere eller åndelige veiledere. De skal vise mennesker hvordan de kan få kontakt med Gud eller noe guddommelig. Det handler om å søke Gud, oppnå kontakt med ham og erfare noe åndelig.

                                            Guds verden
I Bibelen handler det om det motsatte: Det er Gud som søker oss og prøver å få kontakt med oss for å gi oss det vi ikke selv kan oppnå, uansett hvor mye vi leter eller presterer. Problemet vårt er ikke at vi er på avstand fra Gud og må prøve å komme nærmere. Vi lever i Guds verden og får hvert hjerteslag og hvert åndedrag av ham. Problemet med det er at vi i hans nærhet har krenket han og hans gode vilje med vårt liv. Det ødelegger et rett og godt forhold til ham og hverandre.

                                             Oppgjør
Et slikt brudd med livets mening må gjøres opp. Dette må sones, slik at det kan bli forsoning og tilgivelse. Bare slik kan vårt forhold til Gud og hverandre bli gjenopprettet. Dette kunne ikke vi gjøre selv, for vi kunne ikke overleve følgene av synd, som er død. Det måtte gjøres av en som selv er syndfri og som er sterkere enn døden. Og dette måtte gjøres av et menneske, for det er som mennesker vi synder.

                                      I begynnelsen
Får vi tak i dette poenget, ser vi hvordan bildet av han som ble født i Betlehem, tegnes av de bibelske forfatterne.  Johannes, som var en av Jesu disipler, begynner sitt evangelium på en interessant måte. Han begynner ikke med å fortelle om Jesu fødsel. Den fortellingen forutsatte han nok kjent. Han begynner på samme måte som skapelsesberetningen i 1. Mos 1, der det er tale av at Gud i begynnelsen skapte himmel og jord: ”I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud og Ordet var Gud” (Joh 1,1). Han beskrives Jesus som Ordet som var hos Gud før alt ble skapt, og som er Gud selv. Han er ett med Skaperen som har frembrakt universet og dermed alt liv. Han er den som ble født som et lite barn i en stall i Betlehem. Dette beskriver Johannes slik: ”Og Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss” (v.14).

                                     Gud og Mann
Slik kunne Johannes beskrive Jesus, han som han var sammen med dag ut og dag inn i tre år. På sine gamle dager begynner han ett av sine brev til en menighet slik: ”Det som var fra begynnelsen, det vi har hørt, det vi har sett med egne øyne, og som hendene våre tok på, det forkynner vi: livets ord” (1. Joh 1,1). Han som var fra begynnelsen, altså evig, og som han kaller livets ord, var han fysisk sammen med i tre år. Han opplevde han helt og fullt som et menneske. Og samtidig, han som kom som et menneske til denne planeten hvor vi lever og dør, kalte seg Guds sønn. Det betyr at han er av samme vesen som Gud selv, nemlig guddommelig. Og dette demonstrerte han ved å gjøre tegn og under, og til sist ved å bryte dødens makt og stå opp til et liv som varer evig.

                                   Ubegripelig begripelig
Gjennom flere hundre år strevde tidens teologer med å formulere dette vitnesbyrdet om han. Vel kjente de forestillinger om halvguder, slike som var halvt menneske og halvt gud. Men her handlet det om noe helt annet. Jesus ble fremstilt som en som på samme tid var både helt og fullt menneske og helt og fullt Gud. De endte opp med uttrykkene sann Gud og sant menneske. Hvorfor var det så vanskelig å formulere dette på en begripelig måte? Jo, for det gikk ut over det vi helt ut kan begripe.

                                             Straffen
Men hvorfor kom Gud som menneske inn i dette verden? Svaret er at han måtte komme hit for å bryte med den sammenheng mellom synd og død som vi var fanget i. Det skjedde først og fremst ved han tok på seg straffen for alle våre synder og ved at han brøt med følgene av vår synd, nemlig døden. En av kirkefedrene på 300-tallet formulerte dette slik: `”Jesus måtte være helt og holdent menneske, for bare mennesker kan sone menneskers skyld. Og han måtte være helt og holdent Gud, for bare Gud kunne gjøre det og komme fra det med livet i behold”.

Hele Jesu frelsesgjerning hviler på denne forståelsen av hvem han er.

                                         Åpen vei til Gud
Engelen forkynte for hyrdene på marken at nå var det født en Frelser, som er den Konge som profetene hadde varslet om og som er Herren, det vi si seierherren over alt som hindrer Guds gode vilje (Luk 2,10-14). Derfor er budskapet også denne jula: Vi bor på den besøkte planeten. Han er kommet som kan frelse fra synd og død og som åpner veien inn til alt det gode som Gud i all evighet ønsker vi skal få del i. En av våre nye julesanger formulerer dette slik:

Fra krybben til korset gikk veien for deg 
               Slik åpnet du porten til himlen for meg!

 anfin-23-06-16
Anfin Skaaheim