Eik

                                       UTFORDRING

I kirken hørte jeg en vakker fortelling.  Etter lang fengselsstraff var gutten usikker på om han var velkommen hjem.
Tegnet på om han var velkommen skulle være om Far hadde hengt opp et rødt bånd på tuntreet. Da han kom var treet helt fult av røde bånd.
Deretter kom det noe om hvor viktig de var at vi elsket hverandre. Ingen henvisning til Jesu lignelse om den fortapte og hjemkomne sønn. Ingen ting om Far (Gud) som lengtet og ventet på at sønnen skulle komme hjem. Ingen ting om om de som ikke kommer hjem.  Og det kom ingen innbydelse til de i menigheten / forsamlingen som ikke var hjemme om å komme hjem.
«Kjære venn, om du vet med det selv at du ikke er hjemme så kom i dag til Nattverd, på dem måten kan du bekjenne at du vil hjem»

En annen gang.                                                                    
Teksten var fra Matt.11.28.
Kom til meg, alle dere som streverog bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile.   
Det ble sagt mye godt om våre byrder, men ingen ting om den eneste byrden Jesus har lovet og fjerne! Syndebyrden. Og om hvilen i syndernes forlatelse.  

DET BLE SAGT MYE OM VÅRE
MANGE BYRDER MEN INGEN
   TING OM SYNDEBYRDEN

Hva er prester så redde for? At noen i menigheten / tilhørere blir støtt og ikke ville komme igjen til kirken?

Prestedrakt 4

«Men Peter og de andre apostlene svarte: «En skal lyde Gud mer enn mennesker.»
(Apg.5,29.)