Martin Luther 3
DET ER HVERKEN TRYGT ELLER RETT 
HANDLE MOT SIN SAMVITTIGHET»
Martin Luther.

Fra boken: Munken som forandret Europa.  Av Lars Inge Magerøy.

Les mer

Rett foran tronen til Europas mektigste hersker, keiser Karl 5, står den ensomme munken og teologilæreren Martin Luther i l52l og nekter å bøye av. Luther er allerede bannlyst av paven, og uten politiskbeskyttelse venter kjetterbålet. Fem år etter at han spikret opp sine berømte teser på slottskirkedøren i Wittenberg, svarer keiseren med å landsforvise ham.

Martin Luther 2Luther spikrer opp sine 95 protestteser på kirkedøren i Wittenberg.

Tesene var i første rekke et angrep på kirkens salg av Avlatsbrev. Disse ville frita fra Skjærsilden, ja, ikke bare for en selv, men også for avdøde slektninger.  Men det var også viktig for kirkens økonomi, ja, kanskje først og fremst det siste.

 

NOEN AV TESENE

Paven kan ikke ettergi noen skyld, men kun erklære og stadfeste at den er ettergitt av Gud (tese 6).

Den lære at man skulle kunne omgjøre en kirkerettslig straff til en straff som skal sones i skjærsilden, er ugras som må være sådd mens biskopene har sovet (tese 11).

De forkynner menneskelære, de som sier at sjelen flyr ut av skjærsilden så snart pengestykket klinger i kista (tese 27).

Enhver sann kristen, enten vedkommende er levende eller død, har del i alle Kristi og kirkens goder; dette blir gitt av Gud også uten avlatsbrev (tese 37).

Man skal lære de kristne at den som gir til den fattige eller låner til den som er trengende, handler bedre og riktigere enn den som løser avlat. (tese 43)

Et håp om frelse som bygger på avlatsbrev er tomt, og det selv om avlatshandleren, ja, om paven selv skulle ha gitt sin sjel som pant for brevet (tese 52).

Kirkens skatter, som paven tar avlaten fra, er verken klart nok bestemt eller tilstrekkelig kjent blant Kristi folk (tese 56).

Kirkens sanne skatt er Guds ære og nådens høyhellige evangelium (tese 62).

Avlatens skatter er et garn som man i våre dager bruker til å fange menneskers rikdom i (tese 66).

Hvorfor kan ikke paven, som i våre dager har rikdommer større enn den rikeste Krøsus, bygge i alle fall denne ene Peterskirken for sine egne penger, heller enn for pengene til de fattige troende. (tese 86)?