Luther rosen
MARTIN LUTHERS TEOLOGI
Av Asbjørn Nordgård.
I forbindelse med 500 års jubileet for reformasjonen er det mange som spør: Hva var det Egentlig for noe nytt Luther kom med?
Les mer
Svaret er at Luther slett ikke ønsket å komme med noe nytt. Minst av alt ønsket han å grunnlegge et nytt kirkesamfunn. 1
Luther oppfattet seg først og fremst som Guds ords tjener. Hans utgangspunkt var derfor:
Å lære rett vil si å tolke Bibelen rett. For det er jo Bibelen som forteller oss hvor veien til himmelen går.
Reformasjonen kom da Luther – under sitt arbeid med Bibelen – endelig forsto at Bibelen forkynner frelse ved tro alene, for Kristi skyld alene.
Luther hadde en lang vei fram til denne erkjennelsen. Han vokste opp i et hjem dominert av strengt arbeid og en religiøsitet der frykten for både Gud og djevelen dominerte – som vanlig var i senmiddelalderen.
Unge Luther
Den unge Luther ble munk, studerte intenst og ble presteviet i 1507. I l5l2 ble h
an professor i teologi. Som munk levde han hele tiden et strengt liv med intense botsøvelser. Det tyngende problemet var hele tiden spørsmålet om syndenes forlatelse.Luther prekte, foreleste og skrev mye også før 1517. I dag er det stor interesse for «den tidlige Luther.» Og mange synes visst de finner mye verdifullt der. Det er underlig, for Luther selv brydde seg ikke om de tidligste bøkene sine. Han ville ikke at de skulle trykkes opp igjen. Og det er jo ikke så rart. Han visste jo selv at han i sine unge år hadde skrevet ut fra en helt annen forståelse av Skriften enn den han senere kom til. Det blir helt galt å forstå Luther ut fra det han skrev før sitt åndelige gjennombrudd.
Den unge Luthers problem
«Å, når vil du en gang bli from og gjøre bot, slik at du kan få en nådig Gud?»
Dette var Luthers store problem da han var ung. Han ønsket å ha fred med Gud i en god samvittighet, og visshet om at Gud var ham nådig. Men hvordan skulle han komme så langt? Det var ingen som kunne fortelle ham hvor mye botsøvelse og forsakelse som skulle til for å kunne være helt sikker på at han var godtatt av Gud.
Boten
Det var ikke mye hjelp å få i den teologien han studerte i Erfurt heller. Teologene der var opptatt av botens problem: Hvordan skal en synder komme i det rette forhold til Gud? Det var menneskets eget bidrag i saken som sto i sentrum! Det han da fikk høre var at når mennesket gjør hva det har mulighet for å gjøre – så vil sikkert ikke Gud nekte ham sin nåde!
Mennesket må altså gjøre seg fortjent til nåden. Og hvordan kan jeg da være sikker på at mitt liv holder i møte med Gud? Og den nåden Gud kanskje ville gi – hva var det?
Katolsk
Etter katolsk tankegang er nåden en Guds kraft som strømmer inn i mennesket – en kraft som blir gitt gjennom sakramentene. På den måten blir nåden oppfattet som en kvalitet som Gud venter at en skal ha. Men på den måten blir jo nåden det motsatte av en trøst. For hva skal en stakkar tenke når han ikke finner dette nådeliv hos seg selv?
Dette var den unge Luthers problem og nød. Han ville så gjerne ha visshet om frelsen. Men kirken kunne ikke gi menneskene frelsesvisshet – ville det i grunnen heller ikke.
Etter katolsk oppfatning er rettferdiggjørelsen nærmest en helbredelsesprosess. Vi skal kunne oppfatte loven i egen kraft, i hvert fall et godt stykke på vei. Og da vil Gud tilgi det som mangler. Men da blir vi mennesker overlatt til tvilen: Vil dette holde for meg?
Det nye!
Luther gjennomgikk en grunnleggende prosess i perioden 1515-20. Han oppdaget stadig nye punkter i katolisismen som han måtte ta avstand fra. Og denne prosessen var slett ikke avsluttet i 1577, men det var da han slo opp de berømte 95 tesene på kirkedøra i Wittenberg. Disse tesene var først og fremst rettet mot avlatshandelen som nettopp da ble drevet svært aktivt i Wittenberg. Dermed var konflikten med paven og katolisismen et faktum og reformasjonen i gang.
Kirken i Wittenberg
Det nye som etter hvert ble klart for Luther er det han selv kaller «hovedartikkelen»:
Budskapet om at Jesus er død for våre synder og oppreist til vår rettferdiggjørelse, og at dette må bli tatt imot ved tro alene, uten noen gjerning og fortjeneste.
Dette var jo slett ikke nytt. Det var gammelt. Det sto jo i Bibelen. Det nye var at Skriftens budskap, som hadde ligget nedstøvet i lange tider, kom for dagen igjen. Det var altså evangeliet som kom for dagen igjen.
Forstå Bibelen.
Nå skal vi ta for oss det Luther sier er selve «nøkkelen» til å forstå Bibelen rett:
Skjelningen mellom lov og evangelium.
Luther kaller dette for «det herlige lys» – altså det lyset som gjorde at Luther fikk se inn i evangeliet.
DET HERLIGE LYS – : FORSKJELLEN PÅ LOV OG EVANGELIUM
«Forskjellen mellom loven og evangeliet er et særdeles herlig lys, som tjener til at Guds ord blir rettelig delt og de hellige profeters og apostlers skrifter blir riktig forklart og riktig forstått.»
Slik står det i vår lutherske bekjennelse – i Konkordieformelen fra 1577. Luther har på sin måte sagt det samme i forordet til den samlede utgaven av sine latinske skrifter – utgitt i 1545.
Der beklager han den mangelen på erfaring og innsikt som hans tidligste bøker er preget av. Og så kommer den berømte fortellingen om hvordan han fikk klarhet.
Utgangspunktet var at han grublet over Rom 1:17:
«For i det (evangeliet) åpenbares Guds rettferdighet av tro til no. Som det står skrevet: Den rettferdige av tro skal leve.»
Guds rettferdighet.
Luther var opplært til å forstå uttrykket «Guds rettferdighet» som den rettferdighet Gud viser når han straffer syndere.
Men denne forståelsen av Guds rettferdighet gjorde jo Rom 1:I7 til et skremmende ord – at evangeliet åpenbarer Guds straffende rettferdighet.
Men omsider fikk han lys over meningen med det Paulus her sier: «Guds rettferdighet åpenbares, som det står skrevet, i dette at den som er rettferdig av tro, skal leve.
Luther:
Da begynte jeg å forstå Guds rettferdighet som den rettferdighet det rettferdige menneske lever av som en Guds gave, nemlig av troen, og at dette altså var meningen.
Ved evangeliet åpenbares Guds rettferdighet, hvorved den barmhjertige Gud rettferdiggjør oss ved troen …. Guds rettferdighet er her altså den rettferdighet som Gud gir oss ved troen. Da følte jeg meg som født på nytt …. Nå viste hele Skriften meg et annet ansikt, og jeg for i all hast gjennom Skriftene etter hukommelsen.»
Hele Bibelen
Luther forteller her om det han en gang opplevde mens han arbeidet med å forstå Bibelen. Det som skjedde var ikke bare at han fikk lys over Rom 1:17 – nei, han fikk se hele – skriften i et nytt lys. Han fikk lys over forskjellen mellom loven og evangeliet.
Før tenkte Luther om loven og evangeliet slik det var vanlig hos skolastikerne 2 på den tiden – at loven er Det gamle testamentet og evangeliet er Det nye testamentet. Både Moses og Kristus krever, og begge lover nåde og barmhjertighet på visse vilkår.
Gud krever. Gud gir.
Men Luther fikk nå se noe annet: Loven er Guds krav som døder. Evangeliet er ordet om nåden som gir troen og dermed livet i Kristus Jesus. Loven og evangeliet går sammen gjennom begge testamentene, det gamle og det nye. Det er Gud som taler dem begge. Gud anklager og dømmer (det er loven) Gud tilsier syndenes forlatelse og evig liv (det er evangeliet)
Hva er så rettferdiggjørelse? Hva vil det si at Gud rettferdiggjør den ugudelige? Svaret på disse spørsmålene finner en først når en får øye på forskjellen mellom loven og evangeliet.
Vi gir ordet til Carl Fredrik Wisløff:
«Guds lov krever den fullkomne kjærlighet og lovoppfyllelse. Loven vet ikke om noen annen mulighet for å bli godtatt av Gud enn denne.
Men evangeliet har et ganske annet ord å si. Evangeliet forteller at en annen har oppfylt loven, en annen har i vårt sted levet den sanne kjærlighets liv – en annen har båret vår straff. Evangeliet sier at den som tror på ham eier hans rettferdighet. Jeg står for Gud kledd i en annens rettferdighet – i Kristi rettferdighet.»
Evangeliet er ikke et tilbud om overbærenhet for den som gjør så godt han kan – slik at Gud kompenserer min manglende hellighet med sin tilgivelse. «Evangeliet er det Guds ord som sier at fortapte syndere eier Guds nåde ved tro på Kristus – bare ved tro på ham.
Evangeliet er en forkynnelse om Guds Sønn som ble menneske, gitt til oss uten noen fortjeneste fra vår side til frelse og fred.
Det er et ord om frelse, et ord om nåde, et ord om trøst, et ord om glede, et ord om brudgommen og bruden, et godt ord, et ord om fred.
Men loven er et ord om fortapelse, et ord om vrede, et ord om sorg, et ord om fortvilelse, et ord av dommeren om den anklagede, et ord om uro, et ord om forbannelse.
Men se ham som alene oppfyller loven for deg, han som Gud har §ort til rettferdighet, hellgjørelse, visdom, forløsning for alle som tror på ham. Når en syndig samvittighet hører dette budskap, kommer den til live igjen, roper av fryd og springer omkring full av tillit – den frykter ikke lenger døden eller slik straff som hører til døden og helvete.
Loven er oppfylt, ikke ved våre gjerninger, men ved Guds nåde som forbarmer seg over oss i Kristus – loven skal bli oppfylt ikke ved gjerninger, m ved tro, ikke ved noe vi ofrer til Gud, men ved alt vi mottar fra ham og har del i ham.»
Carl Frederik Wisløff
Vi trenger lys over lov og evangelium
Luther startet livet i en kirke som ikke hadde sett forskjellen mellom lov og evangelium. Derfor fikk han en lang og slitsom vei fram til klarhet og glede. Vi tenker vel at vår situasjon er helt annerledes, og det er den jo på mange måter.
Samtidig lever vi i en tid der sansen for rett lære og rett liv svekkes, både hos enkeltkristne og i kirkesamfunn og organisasjoner.
Lov og evangelium.
Derfor trenger vi en ny bevisstgjøring – ikke minst når det gjelder kjernebegrepene lov og evangelium. Derfor sier også Wisløff:
«Ingen forstår hva livet i Gud egentlig består i, før han får lys over den sannhet: Gud taler til oss på to måter i sitt ord, ved loven og ved evangeliet.»
Og så fortsetter han med å sitere Luther:
Loven
«Loven er et lys som lyser og åpenbarer, ikke Guds nåde, ikke rettferdighet og liv, men Guds vrede, synden, døden, og at vi er fordømt der vi står for Gud. Loven åpenbarer helvete.
På Sinai berg hadde tordenen, lynet, det tette mørket, det rykende og brennende berget og alt dette forferdelige ikke den virkning at Israels barn ble glade, men det skremte nesten livet av dem og viste dem hvor lite de med all sin hellighet og renhet maktet å holde ut Guds nærvær, når han talte til dem ut av mørket.
På samme måten er det med loven. I sitt egentlige embete gjør den ikke annet enn å avsløre synden, den virker vrede, anklager, forferder og driver hjertene omtrent til fortvilelse. Der slutter loven.
Evangeliet
Evangeliet derimot -fortsetter Luther samme sted –:
«er et lys som opplyser og levendegjør hjertene. Det viser nemlig hva Guds nåde og barmhjertighet er og hvordan vi skal få dem. Når vi på denne måten skjelner mellom lov og evangelium, da tillegger vi hver av dem deres bestemte oppdrag og virkning.
Helt forskjellig.
Loven og evangeliet er to helt forskjellige ord. I loven utfører Gud sin «fremmede gjerning» – men i evangeliet gør han sin «egentlige gjerning.» … Hans fremmede» gjerning, det er å forferde, dømme og fordømme synderen – men hans «egentlige» gjerning er å trøste, oppbygge og frelse synderen ved troen på evangeliets nådeord.»
Synd og nåde.
I våre sammenhenger er det kanskje ikke ordparet lov/evangelium som dominerer, men et som ligner – nemlig synd/nåde. Disse ordene korresponderer godt med Luthers lov og evangelium.
Virkningen.
De forteller egentlig om virkningen av loven og evangeliet. Der hvor loven – Guds hellige vilje – forkynnes, der kan erkjennelsen av synd komme. Guds ord avslører at jeg har brutt Guds lov og hellige vilje. Ja, jeg opplever at problemet ikke bare er ett helt konkret brudd for en tid tilbake.
Hjertet.
En kristen vil etter hvert oppleve at synden ikke bare er noen få konkrete fall – fall som jeg siden må være intenst på vakt mot. Nei, jeg opplever, som Paulus «at det onde ligger meg for hånden.» (Rom 7:21) Plutselig har jeg tenkt en tanke som aldri burde ha vært tenkt. Og den tanken avslører at det er noe galt i mitt hjerte – i sentrum av min personlighet.
Eksempel.
La meg bruke meg selv som eksempel. Jeg vokste opp i et bevisst kristent hjem, og gikk to ar på realskole på Hurdal Verk – drevet av NLM. Og der hørte jeg mye forkynnelse.
MEN jeg var ikke en kristen. På Verket sluttet jeg etter hvert å gå på møter. Jeg ville ikke bli uroet av alle prekenene og vitnesbyrdene. MEN jeg gikk ikke helt fri. For i minneboka fra tiden på Verket skrev klasseforstanderen en kort hilsen som jeg ikke likte: Husk: Ett er nødvendig!
DEN SISTE uken på Eidsvoll landsgymnas var det en kristen klassevenninne som spurte meg om jeg ikke hadde tenkt å bli en kristen. Jeg svarte noe helt intetsigende – som om dette ikke berørte meg i det hele tatt.
MEN OM KVELDEN kom tankene. Gud talte til meg og sa: Du Asbjørn! Du er så feig, så redd for hva andre sier og mener.
Til høsten skal du begynne å studere på Blindern. Dersom du ikke blir en kristen før du begynner der, så blir du det aldri. Du må bli en kristen nå!»
DA BLE DET ALVOR . Jeg endte opp hos den kristne hybelvertinnen til den kristne gutten i klassen.
Mitt problem var enkelt: Jeg hadde ingen syndserkjennelse. Jeg hadde hørt mange vitnesbyrd på Hurdal Verk – om unge mennesker som så at de var fortapte syndere.
Men så gikk de til Jesus, og så ble de tilgitte syndere – lykkelige kristne. Så jeg spurte: Hvordan skal jeg kunne bli en kristen? Jeg har jo ingen syndserkjennelse!
HUN TOK DET helt rolig. Å, det ordner seg nok, sa hun. Kvelden endte med at jeg fikk bøye kne og be om å få bli et Guds barn. Og det med syndserkjennelsen – det ordnet seg, langt mer enn jeg hadde tenkt – og langt ut over det jeg likte.
HVORFOR BLE DET SLIK? Jo, fordi jeg begynte å lese i Bibelen og gå på alle de kristne møter jeg kunne. Jeg leste og hørte for å lære. Og da talte Gud. Da ble jeg en synder. Jeg erfarte det. Problemet ble ikke bare enkeltsyndene, men hjertet. Guds lov avslørte min hjertetilstand. Loven førte til syndserkjennelse.
Lovens oppgave.
Det er dette som er lovens oppgave og gjerning. Den skal vise meg hvordan mitt hjerte tar seg ut fra den hellige Guds synsvinkel – for han kjenner jo mitt hjerte. Han ser og kjenner mine tanker, fantasier, dagdrømmer og motiver. Loven viser meg altså synden i mitt eget hjerte. Den avslører meg. Den dømmer meg. Og den dommen må jeg forholde meg til. Jeg må erkjenne sannheten i Guds dom over meg – erkjenne at jeg er en synder, erkjenne at jeg ikke kan komme til himmelen ved egen hjelp.
Evangeliets oppgave.
Evangeliet har en helt annen oppgave. Det skal vise meg nåden. Nåden i Kristus. Evangeliet taler om at Guds Sønn, Jesus Kristus tok på seg dommen og straffen for mine synder:
«Men han ble såret for våre overtredelser, for våre misgjerninger. Straffen lå på ham, for at vi skulle ha fred, og ved hans sår har vi fått legedom. Vi for alle vill som får, vi vendte oss hver til sin vei. Men Herren lot den skyld som lå på oss alle, ramme ham.» (Jes 53:5-6)
Evangeliet forteller om Guds nåde i Kristus. Evangeliet forteller det utrolige – hva Gud måtte ofre for å kunne frelse meg. Evangeliet forteller sterkt om Guds hjertelag for syndere. Det forteller den sterke historien om at Guds hjertelag ikke var nok til å frelse oss.
Loven krever et offer for synden. Gud var villig til å ofre sin egen Sønn for oss, og Jesus Kristus var villig til å bli ofret. Denne historien – evangeliet – kan skape tro i våre hjerter, tro som frelser.
Lov og evangelium i dag
Hvordan er det så med forkynnelsen av loven og evangeliet i Norge i dag? Det er grunn til å frykte at forkynnelsen av Guds lov star svakt i mange sammenhenger. Den pågående debatten innen Den norske kirke viser nok at viljen til å ta Guds bud på alvor er svak – i hvert fall når en kommer inn på sensitive områder. 3
Overstyring
Det er alltid en fare for at vår egen vilje overstyrer forståelsen av Guds bud. Det vil nok føre til at forkynnelsen av loven blir svak og forsiktig – for ikke å si fraværende. Her må vi også regne med et tilleggsproblem – ved at Bibelens tale om fortapelsen forties eller helt fornektes.
Forkynnelsen.
Dette vil igjen påvirke forkynnelsen av evangeliet. Hva slags tildriv har vi til å forkynne evangeliet klart dersom alle blir frelst uansett? Hva betyr egentlig syndenes forlatelse dersom Gud er nådig mot alle – uansett?
? ?
I bedehus-sammenheng er situasjonen noe bedre – håper vi. Men vi er ikke uten problemer der heller.
En ting er at sviktende rekruttering kan gjøre oss rundere i kantene. Vi blir redde for å støte noen. Det er farlig. I vekkelsessammenheng har faren ofte ligget på et annet plan. Vi har innbudt sterkt og mye. Og det er vel ikke galt. Noen trenger en sterk og klar innbydelse. Men det sterke kallet kan ikke erstatte en klar forkynnelse av evangeliet.
Fare.
Faren i en slik sammenheng er at vi forveksler innbydelsen til å bøye kne med forkynnelsen av evangeliet. Her trenger vi å understreke at forkynnelsen av både lov og evangelium er grunnlaget for at vi kan formane mennesker til å vende om.
Grunnlaget.
Det er budskapet i loven og evangeliet som er grunnlaget for vår innbydelse. Situasjonen i Norge i dag forteller oss at vi trenger ny besinnelse – både på Guds lov og Guds evangelium. Vi trenger det for å kunne bli frelst. Og vi trenger det for å kunne hjelpe andre på veien.
Asbjørn Nordgård.
1. Innholdet i det følgende bygger først og fremst på Carl Fredrik Wissløffs bok «Martin Luthers teologi «Lunde forlag 1983.
2. Filosofisk retning som forsøkte å forebe gresk filosofi med den kristne lære. Har røtter tilbake til Augustin.
3. Årets kirkemøte er jo et eksempel på det
